Herold

Xi Jinping og Kina kan ha skumle planer for Russland, mener ekspert. - De kan plukke ut de bitene de vil ha.

Så langt har Kina støttet Russlands krig mot Ukraina, med kjøp av våpen og teknologi til krigføringen. De har også vært den største kunden av russisk olje og gass, og dermed sørget for at pengene renner inn i det russiske krigsmaskineriet.

Nå kan det være ting som tyder på at et slikt samarbeid ikke varer evig.

- På kort sikt har Russland den luksusen at tida er på deres side i krigen mot Ukraina. På lengre sikt er det Kina som har denne fordelen i sitt forhold til Russland.

Det sa Russland-ekspert Keir Giles, som er tilknyttet Russland- og Eurasia-programmet ved tankesmia Chatham House, da han deltok som ekspert under Oslo Security Conference.

Han tror forholdet vil forandre seg på sikt.

- Kina har det privilegiet at de kan sitte stille å vente på at Russland ødelegger seg selv, for så og plukke opp de bitene de selv vil ha. I mellomtida kjøper Kina billig olje og gass fra Russland hver eneste dag, sier Giles.

- Kina er den sterke parten

Han mener styrkeforholdet mellom de to landene lenge har vært klart, at Kina er den sterke parten og Russland er den svake parten.

Nå mener han å se klare tegn på at Kina inntar en posisjon hvor de stiller strengere krav til Russland.

- Vi trodde ikke det ville vise seg så raskt. Anslaget var at det ville ta mellom 10 og 15 år før Kina kunne stille slike krav til Russland. Krigen har framskyndet dette bildet, og det vil fortsette å utvikle seg i tida framover, sier han.

Geopolitiske interesser har ført Kina og Russland nærmere hverandre, og de har styrket sitt strategiske partnerskap de siste årene.

I etterretningstjenestens rapport «Fokus», den årlige trussel- og risikovurderingen mot Norge, peker de på at Russland har blitt mer avhengig av Kina.

Da vinter-OL ble arrangert i Kina i 2022, smile de to presidentene til hverandre fra VIP-tribunen mens verdens beste idrettsutøvere kjempet om edelt metall.

Like etterpå undertegnet presidentene Vladimir Putin og Xi Jinping en avtale om «grenseløst» partnerskap i Beijing. Det var bare dager før russiske styrker gikk til en fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022.

Den gang brukte de store ord om samarbeidet mellom landene, men nå peker flere eksperter på at forholdet i stor grad er basert på Beijings premisser og at det «grenseløse» partnerskapet tross alt har sine grenser.

Xi Jinping var trolig ikke noen tilhenger av Russlands fullskala invasjon av nabolandet Ukraina, og selv om han ikke har vært spesiell krass mot Vladimir Putin, har han anmodet Russland om å ikke bruke kjemiske våpen eller taktiske atomvåpen i krigen.

- Det er ingen tvil om at Russland frykter rollen som lillebror i forholdet til Kina. Dette er ikke et ekteskap født av likeverdig kjærlighet, det er født ut av tvang. Putin har valgt å innordne seg med Kina for å kunne opptre med større kraft i Europa, sier Arne Bård Dalhaug.

Den pensjonerte generalløytnanten mener teorien til Keir Giles er interessant, men at den ikke vil gjøre seg gjeldende på kort sikt.

Regimeskifte i Kreml

- Selv om Kina er strategiske og tenker langsiktig, er det i Kinas interesse å sikre en seier for Russland og Vladimir Putin i krigen mot Ukraina, sier Dalhaug.

Han mener det kan bli veldig risikabelt for Kina hvis Russland taper krigen. I verste fall kan de risikere et regimeskifte i Kreml og at Vladimir Putin blir avsatt som president.

- Selv om du får en ny i autokrat i Moskva, er det ikke sikkert at han er vennlig innstilt ovenfor Kina. Det har vært autokrater tidligere som ikke har vært spesielt Kina-vennlig, sier Dalhaug og peker på Sovjetunionens nådeløse diktator Josef Stalin.

Han tror derfor at Kina ikke vil presse fram en løsning i Ukraina som er dårlig for Russland.

- Det er ikke i Kinas interesse, og jeg tror de vil strekke seg langt for å unngå et slik skifte, sier Dalhaug.

Russisk olje og gass er sanksjonert av EU som følge av landets angrepskrig mot Ukraina, og Kina og India har vært og er landets største kunder. Det gir dem makt i forholdet til Russland, og følgelig har de kunnet presse Russland på prisen de har måttet betale for olje og gass.

Og det er her Keir Giles tror Kina på sikt kan legge et utilbørlig press på Russland.

- På et gitt tidspunkt, som Kina fullstendig dikterer, vil de komme med krav som Moskva vil mislike sterkt - uten at de vil være i posisjon til å avvise dem, sier Russland-ekspert Keir Giles.

Økonomiske problemer i Russland

Russlands inntekter fra olje og gass falt med 24 prosent i 2025, det laveste nivået siden 2020. Fra 1103 milliarder kroner i fjor, ned fra 1446 milliarder i 2024.

For første gang siden fullskalainvasjonen startet i februar 2022, kuttes det nå i forsvarsbudsjettet. Dette fremgår av en rapport som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har laget.

De faktiske forsvarsutgiftene anslås til minst 7,6 prosent av BNP for inneværende år, som er en nedgang fra 8,7 prosent i 2025.

Arne Bård Dalhaug mener at både Kina og Russland er tjent med at de samarbeider slik situasjonen i verden er i dag. Selv om Russland kan komme i en knipe etter en langvarig krig med Ukraina, befinner de seg akkurat nå i en posisjon hvor det beste er samarbeid.

- Diplomatisk er det en av de største vinningene at Kina og Russland har sluttet å se på hverandre som fiender. De har bygd ned de voldsomme styrkene som sto mot hverandres grenser under den kalde krigen, sier han.

Konsekvensen av å demilitarisere grensen mellom landene er at begge har fått mye større ressurser til rådighet til sine primære målsettinger.

- Putin kan rette sin oppmerksomhet mot Europa, og Kina som sjømakt kan konsentrere seg om Taiwan. Kina har kommet tilbake i den unike posisjon at de i realiteten ikke har utfordrere på landjorden. Nå kan de rette sin oppmerksomhet mot maritim ekspansjon, sier Dalhaug.

- Landene samarbeider i Arktis, og Kina ser fram mot en tid hvor de blir en av veldig få mottakere av olje og gass. En av Kinas store svakheter er at det ikke har noe fossil energi bortsett fra kull, de er avhengig av russisk olje og gass, sier Dalhaug.

- Hva med framtida, krigen koster Russland dyrt og landet kan sakke akterut både økonomisk og med tanke på kunnskap?

- Det er et realistisk scenario, men et sentralt spørsmål er hvordan krigen i Ukraina vil ende. Et annet spørsmål er hva Kina gjør i sitt nærområde, særlig med tanke på Taiwan, sier Dalhaug.

Kinas rolle i Iran

Akkurat nå mener han at det er mange uavklarte spørsmål, noe som gjør det vanskelig å analysere utfallet av i forholdet mellom Kina og Russland.

- Per nå oppfatter jeg at den sittende ledelsen i Beijing og Moskva ser seg tjent med forholdet mellom seg. På sikt kan det tenkes at Kina gjør det som er riktig for dem. Det vil heller ikke overraske meg om Kina står klar med penger, ingeniører og utstyr for å bygge opp Iran igjen etter at USA har mistet interessen og trukket ut styrkene sine, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.

Amerikansk etterretning ser på Kina som den største trusselen mot USAs hegemoni i verden, både økonomisk, teknologisk og militært.

Da USA la fram sine sikkerhetsvurdering pekte de også på at Kina utvider sitt militære nærvær i Asia-Stillehavsregionen, med fokus på omstridte territorielle krav i både Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet.