Det finnes knapt noe mer nerdete og mindre sexy enn regulerings- og arealplaner. Helt til du skal bygge en garasje, en vei eller en karnapp.

Hold dere på matta - for vår skyld

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Vi, som innbyggere, stiller store krav til den kommunale forvaltninga. Når vi skal bygge, grave eller forandre noe på huset vil vi ha klare og raske svar på hva som går an og ikke. Kommunens evne til å svare ut disse henvendelsene så fort som alle ønsker dreier seg om kapasitet og forholdet til et veldig komplekst og krevende lovverk - og til planverket.

I flere av kommunene i Vesterålen er de mest sentrale planene utdaterte og skaper hodebry for saksbehandlere og administrasjon. Dette forårsaker dispensasjoner, siden planene ikke lenger er adekvate. Ved enden av saksbehandlinga må da politikerne ta stilling til disse sakene - og kaster til stadighet omkull innstillinga fra administrasjonen sin side.

Spiller det noen rolle?Er ikke politikerne i sin fulle rett til det? Det korte svaret er jo, men i svært begrenset grad. Rommet for dispensasjon er svært trangt, og en utstrakt bruk av dispensasjoner og unntak skaper også umiddelbare problemer knytta til likebehandling. I forvaltninga skal søknader fra Jørgen hattemaker og kong Salomon behandles på lik linje.

I disse sakene er rett og slett det politiske handlingsrommet syltynt, og mye av det grenser veldig tett mot spissfindige juridiske bestemmelser. Her holder det ikke for politikerne å si «jeg synes, jeg føler og jeg mener».

Her holdes lokalpolitikerne hardt i ørene av øvrigheta, «han stat» - gjennom statsforvalteren. Statens representant i Nordland følger særdeles nøye med kommunene for tida, og særlig når det kommer til dispensasjons- og plansaker.

Dette reflekteres i et brev sendt ut til kommunene i begynnelsen av februar, der de understreker viktigheten av at de får beskjed om sprellene som kommunene gjør i plan- og dispensasjons-saker:

Vi opplever at det blir en svært uryddig prosess der det tar lang tid før vi blir underrettet om vedtaket.

Statsforvalteren i Nordland

Hva med lokaldemokratiet?Skal ikke lokalpolitikerne få bestemme noe selv lenger? Skal øvrigheta bestemme alt? Saken her er at kommunene har sin utdøvende myndighet gjennom planverket som skal rulleres og behandles jevnlig av politikerne. Gørre kjedelig og unødvendig stivbeint?

Snarere et demokratisk og ryddig opplegg. Gjennom å benytte de styringsmulighetene som det legges opp til i lovverket oppnås likebehandling og demokratisk saksbehandling. Dispensasjonssaker som verserer i årevis mellom søker, kommunal administrasjon, lokalpolitikerne og statsforvalteren gavner ingen.

Aller minst tiltakshaverne som utmattes og kanskje til slutt velger å ta med seg sine idéer og planer annensteds hen.

Det er på tide for lokalpolitikerne våre å spille på den banehalvdelen som de har fått tildelt. Myndighetsutdøvelse og makt fra oven kan selvfølgelig utfordres - men det må ikke skje på bekostning av tiltakshaverne og stjele fra tida til den kommunale forvaltninga.