Herold

Ingen tvil om at folk i Finnmark ikke ønsker sammenslåing.

En fersk meningsmåling her hos iFinnmark viser at kun 14 prosent støtter styret og administrasjonen i Coop Finnmark, som ønsker å slå seg sammen med Coop Trøndelag.

Et massivt flertall er mot å gi opp selvråderetten lokalt. Saken skal om kort tid avgjøres av medlemmene i Finnmark.

Coop-toppene har i realiteten aldri klart å begrunne ektepakten med trønderne på en god måte.

Den andre frieren, Coop Nord i Tromsø, har blitt avvist. Hvis man først skulle velge å gi slipp på selvstendighet, virker det ikke fullstendig ulogisk å hoppe over Tromsø, og ende opp i Trondheim? Tromsø er som alle vet finnmarkingene sin by, med kontaktpunkter og relasjoner på nesten alle samfunnsområder, Trondheim er det definitivt ikke. Allerede her er det noe som skurrer kraftig.

Per nå ser det uansett ut som å forbli alene og beholde pengene i Finnmark er det valget som har bredest oppslutning blant folk flest i Finnmark.

Kommunikasjonsstrategien rundt saken har vært alt annet enn vellykket. Men så er det også utgangspunktet håpløst. Også ansatte har uttrykt bekymring for prosessen og frykter at den lokale forankringen er truet.

Problemet er avstandene. Trønderne er riktig trivelige folk, for all del, men de befinner seg jo veldig langt borte fra hverdagen i Finnmark.

Fra Kirkenes blir det nå 1500 kilometer til det nye hovedkvarteret i Trondheim, fra Lakselv 1350 kilometer. Og sånn kunne man fortsette å telle fra by og bygd i Finnmark.

Det skal godt gjøres å skape en fortelling om dette som kan gå rett hjem i Finnmark. Selv de største PR-byråene ville slitt med å få det til.

Og meningsmålingen viser at det har Coop Finnmark åpenbart heller ikke lyktes med.

For det kan ikke lenger være noen tvil om at dette ikke er noe folk i Finnmark ønsker.

Fusjonen kan sikkert være positiv for ledelsen og styremedlemmene som etter hvert trolig vil få synkronisert sine lønnsavtaler og godtgjørelser med Trondheim.

Men blant folk flest, som jo er kundene, opplever nesten ingen at det vil gi positive effekter.

Det går ikke an å snakke seg bort fra at det vil bli mye lengre vei til innflytelsen og de reelle beslutningene.

Det er mye mer komfortabelt å sitte i Trondheim - enn i Alta - å avvikle små butikker i Finnmark som er livsviktige i lokalsamfunnet, men har lav inntjening.

Sannsynligvis har fusjonen også en risiko det ikke har vært snakket så mye om. Det kan nemlig føre til at kundene ikke vil være så lojale mot Coop som de hittil har vært, noe som igjen kan gi en svakere utvikling.

Den foreslåtte fusjonen mellom Coop Finnmark og Coop Midt-Norge, under det uvanlig pompøse navnet «Coop Allianse», fremstår mer og mer som et dårlig alternativ for medlemmene og de ansatte i Coop Finnmark.

Det er mye som står på spill. Med avtalen som ligger på bordet, vil Coop Finnmark for all fremtid fjerne sin lokale forankring i Finnmark, og i tillegg melde seg ut av Nord-Norge. Dette er mer enn symboler, det er realiteter. Og det vil være fullstendig irreversibelt.

Ingen av løftene fra lederne i Coop Finnmark har om hva slags magiske suksessfaktorer som kommer til å inntreffe, kan sies å ha særlig stor troverdighet. Det meste er basert på spådommer og antakelser.

Skjalg Fjellheim, bio

Det virker derfor helt uforståelig at medlemmene i Coop Finnmark, på et så svakt grunnlag, helt frivillig skulle beslutte å sende kapitalen, og ikke minst medlemmenes råderett over denne kapitalen, ut av fylket med et pennestrøk.

Med finnmarkingenes sterke og stolte tradisjoner for å verne om eget selvstyre, vil det være overraskende om Coop-toppene til syvende og sist får den nødvendige støtte fra medlemmene i Finnmark.

Delegatene som skal avgjøre saken, vil selvfølgelig bli utsatt for påvirkning og press fra begge sider.

La oss håpe de holder hodet kaldt. For de har nå fått en veldig viktig jobb å gjøre. Og de har i tillegg fått en pekepinn fra finnmarkingene, som ikke er til å misforstå, om hva som forventes fra dem.