Et nytt rop fra den samme jævla hora (som fortsatt er en lærer)
Plus
– Den inneklemte fridagen 15. mai er historie, akkurat som elevsamtaledagen. Så vi er på jobb den 15. mai og er klare for kartlegging. Er dere, spør denne innsenderen oppvekstledelsen i kommunen.
Jeg tenkte det var på tide å titte innom igjen for å fortelle om alle forbedringer som er gjort i skolen her i Sarpsborg kommune, etter forrige leserinnlegg.
Det var en enorm respons på innlegget. Kommentarfeltet formelig kokte, Nettavisen slo til og med på tråden og publiserte innlegget, med utrolig treffende illustrasjoner, og jeg tenkte Nå! Nå blir det endelig fokus på atferdsproblemene og andre utfordringer vi har i skolen her i Sarpsborg kommune!
Jeg begynte å leke med fantasien om at de elevene som setter skolen på hodet blir fjernet fram til de kan oppføre seg som gode medmennesker i det samfunnet en skole er. Ikke noe mer «Ikke snakk til meg!» når de bes om å følge reglene.
Jeg begynte å leke med tanken om å faktisk undervise fag! Slå meg løs med kreative opplegg, skape lese- og læreglede!
Forberede elevene godt til eksamen slik at Sarpsborg kommune kunne klatre oppover karakterstatistikken, sende av gårde elever med høy faglig selvtillit til videregående!
Tenk å være en hel dag på jobb uten å være gretten, sur, irritert og noen ganger, verst av alt, redd!
Tenk å ha arbeidsdager uten å høre kollegaer snakke om avvik som må sendes, på grunn av helt hinsides oppførsel og hendelser skapt av elever. Tenk å få ha en slik arbeidsdag i Sarpsborg kommune!
Også ble det stille. Like stille som responsen på alle sendte avvik. Like stille som på nedlagte Agnalt skole. For øvrig en perfekt lokasjon for utagerende elever. som trenger et annet sted å være. Sammen med folk som er utdannede til å takle grove atferdsproblemer og som ikke nødvendigvis samtidig skal nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet, slukke branner (å ja, du tror det er metaforiske branner? Vel, nei, det er både òg dessverre), krangle om anmerkninger som er satt og regler som ikke er fulgt, «ikke snakk til meg», trøste jenta som har blitt utestengt av venninnene, trøste gutten som har innsett at han ikke kommer inn på drømmelinja på videregående (beklager, kjære deg, men det er ikke lenger tre idrettsklasser, men kun én…).
Så her er vi da. Like langt, eller egentlig kortere enn ved forrige leserinnlegg. Elevene med de grove atferdsproblemene er blitt flere. Den grove atferden er blitt grovere. De usynlige og velfungerende elevene er fortsatt usynlige.
Heldigvis har vi en god ordning på flere skoler her i kommunen, der vi får snakket skikkelig med alle elevene våre. Også de usynlige. 30 minutter med luksustid til hver elev der elevene åpner seg opp om det meste. Man får tatt den gode praten. Skapt en relasjon mellom lærer og elev som er gull verdt. Man oppdager at den usynlige jenta bakerst i klasserommet, som ofte forsvinner blant de utagerende elevene, har et kjempebehov for å snakke om en skilsmisse som har vært vanskelig.
Man oppdager at den usynlige gutten foran ved tavla sliter med kroppspress og spisevegring. Man oppdager at flere er slitne av uro og bråk. Man oppdager at noen er redde for å gå på do i friminuttene på grunn av utagerende medelever. Denne samtalen er som sagt gull verdt!
For oppvekstledelsen er den null verdt. Det er slutt på denne elevsamtaledagen. Ingen elever får ha hjemmeskole, slik at lærerne får hatt den gode praten (selv ikke når de elevene som av forskjellige grunner ikke kan være hjemme, gjerne kan komme til skolen og jobbe der).
Nå skal denne gode praten tas på gangen utenfor klasserommet, mens det er ordinær undervisning. Mens de utagerende elevene er i fri flyt, mens elever kommer fra gymsalen, går til spising og noen går akkurat dit de vil når de vil. «Ikke snakk til meg.»
Si meg, liker oppvekstledelsen å ta diverse konsultasjoner på venteværelset? Liker dere medarbeidersamtaler i gangen på Rådhuset?
Hvis ikke dere gjør det, hvorfor tror dere da at elever i grunnskolen gjør det? Ønsker dere ikke at vi skal ta ungdommenes trivsel, mentale helse og faglig nivå på alvor? I grunnskolen i Sarpsborg er det mye å ta tak i.
Hvorfor dere da velger å ødelegge svært nyttige tiltak som fungerer utmerket, er for meg en gåte. Tør dere sende ut en spørreundersøkelse som kartlegger trivsel blant lærerne i kommunen deres? Som kartlegger hvor mange av oss som sjekker ut muligheten for andre jobber? Som kartlegger tilliten lærerne har til oppvekstledelsen i kommunen?
Hvis dere tør, så kan vi gjerne svare på den, den 15. mai. Denne deilige, inneklemte fredagen etter Kristi himmelfartsdag, som alltid har vært en kjærkommen fridag før tentamens- og eksamensperioden er i gang for alvor.
Denne inneklemte fridagen er historie, akkurat som elevsamtaledagen. Så vi er på jobb den 15. mai og er klare for kartlegging. Er dere?
Sterke krefter advarer mot utbygging: – Skolen må tilpasses elevene
Før Sarpsborg vedtar særskole: Sju spørsmål politikerne må stille