En dyrevelferdskrise, en reddende engel og en genetisk arv verdt å kjempe for
Plus
Kvistgeitene ble nasjonale kjendiser da Stortinget våren 2025 fattet vedtaket: «Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet i staden for å avvikle hele villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»
En geiteflokk blir overlatt til seg selv
Mattilsynet har over flere år fattet vedtak om at den forvillede geiteflokken på Kvist må avlives på grunn av dårlig dyrevelferd. Fram til midten av 1970-tallet var geitene en del av gardsdrifta på Kvist, og de gikk ute store deler av året. Da bonden avslutta drifta, slakta han noen av geitene, mens resten av flokken ble gående ute. Kanskje syntes han det var for galt å avlive så fine dyr.
Etter hvert som dyrevelferd kom på den offentlige agendaen, begynte mange å bekymre seg for geitene. Kvist var fraflytta og det var umulig å gi dyra sikker fôring om vinteren og tilstrekkelig tilsyn ved kjeing og sjukdom, slik dyrevelferdsloven krever.
Idyll fra bilvinduet
Om sommeren holder flokken seg høyt til fjells over Kvist der beitet er godt. Om vinteren trekker den ned mot fjorden langs RV 55, der det ofte er lite snø og de kan beite på slikt som fjorårets daugras. Her observeres dyra av bilister som blir glade og rørt av å se voksne bukker med enorme horn og små, nyfødte kje som følger mor si hakk i hæl. Romantiske bilder av geiter i tilsynelatende skjønn harmoni har gitt den forvillede geiteflokken ei stor støttegruppe i sosiale medier. Gruppa hevder de forvillede geitene klarer seg godt og lider liten nød.
Viktig å bevare kvistgeitene
Jeg ble selv involvert tidlig på 2010-tallet, da den daværende eieren ba Norsk genressurssenter om støtte for å redde de unike geitene sine. Siden det ikke finnes bevart annet genetisk materiale av gammel norsk melkegeit, fikk jeg umiddelbart interesse for flokken som en husdyrgenetisk ressurs verdt å kjempe for.
Total nedslakting så ut til å være eneste løsning
Jeg mente først at Mattilsynets bekymringer måtte være overdrevet, men etter å ha sett trafikkdrepte geiter, ødelagte jur og kjeinger midt på vinteren, forsto jeg at situasjonen var alvorlig. Nå sto dyrevelferd og genbevaring mot hverandre, og da må dyrevelferd komme først. Jeg var derfor kommet til at avliving av hele flokken var riktig og nødvendig, selv om det innebar at flokkens genetiske ressurser også ville gå tapt. Dette var situasjonen på nyåret 2025.
Den reddende engelen
I februar 2025 ble det funnet flere nyfødte, nedkjølte og svake kje på og langs riksvegen ved Kvist. Observante bilister reddet kjeene, i tråd med hjelpeplikten i dyrevelferdsloven. En frivillig fra Dyrebeskyttelsen tok dem imot, ga dem varme, mat og veterinærtilsyn. Endelig var det noen som handlet for å berge geitene fra denne flotte og stolte stammen.
En ny vår for kvistgeitene
Eieren av kvistgeitene var tilfreds med den nye utviklingen og lot den frivillige overta de temmede dyra som har utviklet seg til livskraftige og tamme husdyr. Sammen med Norsk genressurssenter utarbeidet begge eierne en plan i tråd med Mattilsynets og Stortingets vedtak, der både dyrevelferd og genressurser sikres ved at egnede dyr temmes og resten avvikles. Den tamme flokken skal etter hvert tilbake til Kvist med virtuelt gjerde som hindrer trekk mot riksveien. Om vinteren vil de være husdyr hos sin nye eier.
Den genetiske arven
Høsten 2025 sendte en forsker ved NMBU blodprøver fra de temmede kjeene til helgenomsekvensering, finansiert av Statsforvalteren i Vestland. De første resultatene tyder på at innavlsnivået kan være håndterbart dersom en god avlsplan følges. Prosjektet skal også kartlegge kvistgeitenes genetiske slektskap med norsk melkegeit og kystgeit.
En lykkelig slutt på dyrevelferdskrisen
Kvistgeitenes framtid kunne endt i veikanten. I stedet ble den reddet av enkeltmennesker som tok ansvar da det gjaldt. Nå har flokken en ny sjanse – ikke som forvillede, lidende dyr, men som en genetisk ressurs under gode velferdsforhold. Og om ikke lenge vil det igjen beite geiter i fjellet over Kvist.