Herold

Mysen-gutten Sander Julien (22) imponerte stort da han debuterte for rekruttlandslaget mot Sverige. Med familien som vitner satte han fire mål på fire forsøk i nabooppgjøret.

Det er noe helt eget ved å trekke på seg den norske landslagsdrakten. For 22 år gamle Sander Julien ble torsdag kveld en dato han sent vil glemme. I Nordby Supermarket Arena i Strömstad, foran rundt 300 tilskuere, fikk høyrevingen endelig sin etterlengtede debut for det norske rekruttlandslaget.

Selv om Norge til slutt måtte se seg slått 30–27 av et tøft og fysisk svensk mannskap, var kvelden en personlig triumf for den tidligere HK Eidsberg-spilleren. Med full uttelling – fire scoringer på fire forsøk – og nesten 50 minutter på banen, leverte Mysen-gutten en søknad om mer tillit i fremtiden.

Overrasket over uttaket

Julien legger ikke skjul på at landslagsplassen har vært et mål lenge, men innrømmer at telefonen fra landslagsledelsen kom uventet.

– Jeg ble ordentlig overrasket da jeg ble ringt opp. Jeg har håpet på dette lenge, men jeg hadde på ingen måte forventet å bli tatt ut nå, forteller han etter kampslutt.

Til tross for debuten merket han lite til nervene før kampstart. Han hadde bestemt seg for å nyte øyeblikket.

– Jeg har bare gått og gledet meg. Da uttaket først kom, tenkte jeg at det ikke var vits i å grue seg. Det var en positiv overraskelse at jeg fikk spille så mye som 50 minutter. Det er en veldig god erfaring å ta med seg videre, sier han.

Foreldrene på plass

Det som gjorde kvelden ekstra spesiell for 22-åringen, var støtten fra tribunen. Blant de fremmøtte satt foreldrene hans, i tillegg til venner fra hjemstedet.

– Mamma og pappa var her, og det var det aller viktigste. Det var veldig spesielt å se dem på tribunen før kamp og vite at de skulle se meg spille landskamp. Det var stort. I tillegg kom en god venninne og faren hennes fra Mysen. Det betyr utrolig mye at de tar turen for å se meg spille, sier en tydelig rørt debutant.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Julien beskriver landslagshåndball som en litt annen arena enn det han er vant til fra Eliteserien.

– Det er vanskelig å sammenligne. Det blir annerledes med flagget på brystet, og tempoet var merkbart høyere enn i en vanlig seriekamp. Svenskene var store, tøffe og fysiske, men det er akkurat en slik læringsarena vi trenger.

Kontrastfylt hverdag

Til daglig er hverdagen en annen for høyrevingen. Han spiller for Halden Topphåndball, som for øyeblikket ligger sist i Eliteserien med kun tre kamper igjen av sesongen. Kontrasten mellom landslagsdebut og nedrykksstrid er stor.

– Det har gått ordentlig dritt i år, konstaterer han ærlig.

– Vi har slitt med mye skader og hatt stang ut. Nå gjenstår bare tøffe motstandere som Kolstad, Drammen og Bergen. Vi må bare brette opp ermene og håpe det holder. Ballen er rund. Kampene skal spilles først.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Til tross for den tunge tabellsituasjonen har Julien nylig signert en ny 1+1-kontrakt med klubben. Hva som skjer ved et eventuelt nedrykk, har han foreløpig ikke brukt mye energi på. Han trives i Østfold, hvor han kombinerer profflivet med nettstudier i internasjonal politikk og jobb på Os skole i Rakkestad.

– Jeg bor hjemme hos mamma og pappa i Mysen, så jeg har en optimal hverdag hvor alt blir tilrettelagt. Det gjør også at jeg får spart meg opp noen kroner til den dagen jeg skal flytte ut, forklarer han.

Motivasjonsboost

Debuten har gitt mersmak for 22-åringen, som har klare ambisjoner for fremtiden. Selv om han er selvkritisk til eget forsvarsspill i torsdagens kamp, ser han lyst på fortsettelsen.

– Dette har vært en enorm motivasjonsboost. Drømmen er å spille i utlandet på sikt, og jeg håper jo at slike kamper blir lagt merke til.

Allerede lørdag får han en ny sjanse når Norge og Sverige møtes igjen – denne gangen på Juliens egen hjemmebane i Halden. Selv om det er en uoffisiell treningskamp, ser han frem til å vise seg frem for publikum i Østfold.

– Det blir stas å spille i Halden. Jeg forventer ingenting når det gjelder spilletid, men jeg skal ta vare på de minuttene jeg får, avslutter han.