Herold

Gjennom prosjektet «Kunst Hånd Verk» har Linda Krane Vikestad samarbeidet med både barnehagebarn og demenssyke på Gruben sykehjem. Etter over ett år med arbeid har hun ikke bare skapt kunstverket sitt, men også gode minner og kjenner nå et ønske om å gjøre mer.

– Herregud, jeg trodde ikke det skulle komme så mye folk, sier Vikestad og ser utover det gode oppmøtet på Campus Helgeland.

På torsdag kunne hun endelig avduke kunstverket sitt. Det som begynte som en idé om å skape en skulpturell installasjon, utviklet seg til et omfattende prosjekt som har fulgt henne tett gjennom det siste året.

– Jeg hadde lyst til å gjøre noe sammen med både barn og eldre. Samtidig hadde jeg et konkret mål om å lage en 100 meter lang lenke som av greiner bundet sammen med kobber- og ståltråd. Og til slutt skulle det bli et kunstverk, men også vise håndverk og hvordan vi kan bruke det naturen gir oss, forklarer hun.

Linda har skaffet seg sitt eget studio: – Jeg er nok travel og gal på en god måte

Prosjektet handlet også om å utforske likheter på tvers av generasjoner.

– Jeg har vært veldig opptatt av det spørsmålet: «Kan gamle og unge hender få til omtrent det samme?» Og svaret er egentlig ja. De mestrer det på hver sin måte, men resultatet og gleden er like stor.

Over et år med dedikasjon

Ved siden av en 80 prosent stilling som blomsterdekoratør for Blomsterbua Selfors, har Linda brukt det meste av fritiden sin på prosjektet i over et år.

– Jeg har brukt den ene fridagen i uken veldig aktivt, og det har blitt mange kvelder etter jobb i tillegg. Men det er dette jeg vil holde på med. Jeg slapper faktisk av når jeg får jobbe med dette. Mange påstår at man må sitte stille eller ligge for å slappe av, men det gjelder ikke for meg. Jeg klarer for eksempel ikke å strikke. Jeg trenger å skape noe på en annen måte, sier hun med et smil.

En viktig del av kunsten hennes er å bruke naturmaterialer, og til dette prosjektet ble det syrintre.

– Jeg har vært mange steder og klippet syrintrær i hager. Det er noe mange vil fjerne, men jeg synes de er fine. De er også enkle å bore i, så de egner seg veldig godt til det vi har laget. Det å få utforske ulike materialer på denne måten gir meg veldig mye glede. Land art er noe jeg virkelig brenner for, sier hun.

Gode menneskemøter

Det er likevel møtene med menneskene som har gjort størst inntrykk.

– Jeg ble så lykkelig etter å ha vært sammen med de eldre. Jeg har fått så mange klemmer, og det gjør noe med deg. Det å få bruke kunsten til å skape slike øyeblikk betyr veldig mye for meg, sier hun.

Hun forteller at mange av de på sykehjemmet aldri hadde gjort lignende arbeid med kunst før, men de tok utfordringen på strak arm.

– Det at de fikk bruke hendene og skape noe på den måten betydde mye. Vi fikk også en veldig god og artig tone sammen. Vi snakket mye om livet de hadde levd, slik som hvor de hadde jobbet og hvordan det var å bo Mo i Rana før. Det ble mange fine stunder og samtaler gjennom prosjektet.

En opplevelse fra dagens avduking sitter spesielt sterkt igjen.

– Det var ei som sa til meg her i dag at hun hadde gledet seg til jeg kom hver eneste gang, og at hun syntes det var så trist at jeg ikke skal komme og være sammen med dem flere ganger. Da kjenner du virkelig hvor mye slike aktiviteter og menneskemøter betyr for dem, sier hun.

Også arbeidet med barna har gjort inntrykk, men på en annen måte.

– Det er veldig godt for barn å få bruke hendene og hodet på en annen måte. De har så mye fantasi, og det var utrolig gøy å jobbe med dem. Noen ganger dro jeg rett fra barnehagen og videre til sykehjemmet, og da kunne jeg kjenne på den sterke energien fra barna og etterpå få fullstendig ro da jeg kom til de eldre. Det var en veldig fin balanse.

Hun trekker også fram støttespillerne som har gjort prosjektet mulig.

– Jeg har blitt tatt utrolig godt imot begge steder. Linda Trones i Barnas Hus og Rose Endresen på sykehjemmet har hjulpet meg mye med organiseringen for å få dette til. I tillegg har jeg kjente og kjære som har bidratt på ulike måter. Det har betydd veldig mye å ha dem med på laget, sier hun og legger til:

– Samtidig har jeg vært nødt til å gjøre mye av arbeidet alene også for å komme i mål, men har kost meg med det også. Det har gitt stor mestringsfølelse.

Nå som prosjektet er avsluttet, sitter hun igjen med både glede og ettertanke.

– Jeg kjenner på en stor glede over å ha kommet i mål, men samtidig ser jeg hvor viktig dette er. Det skulle egentlig ha vært noen som gjorde dette med de eldre jevnlig, for det betyr så utrolig mye for dem. Det å få bruke hendene, skape noe og være en del av et fellesskap, det gjør virkelig en forskjell deres hverdag, sier hun og legger til: – Hvis det å være en gledesspreder på den måten for de eldre hadde vært en fulltidsstilling, så hadde jeg gjerne gjort det.

Hun er usikker på hva neste prosjekt blir, likevel er hun klar på én ting:

– Jeg kommer til å fortsette å skape. Jeg elsker å jobbe med kunst og natur, og jeg vet at dette er noe jeg vil fortsette å holde på med på fritiden fremover.

Og kanskje er ikke dette prosjektet helt ferdig likevel.

– Kanskje jeg bare skal lage 100 meter til, sier hun og ler.