Herold

Gjennom samarbeid med NSR brukte Nordkalottfolket flertallet sitt til å hindre at sjøsamiske fiskere fikk plass i et utvalg som skulle handle om demokrati.

Nordkalottfolket har gjennom flere valg snakket varmt om sjøsamene. De har bygd seg opp som den største opposisjonen i Sametinget på løfter om å løfte kysten.

Mange velgere har lyttet. Da det faktisk gjaldt, valgte de noe annet. Det sier mer om samepolitikken i dag enn mange lange taler.

Sametinget har vedtatt å opprette et demokratiutvalg som skal se på maktstrukturer og demokratisk deltakelse i samiske samfunn. Det er et viktig arbeid. Skal samisk demokrati utvikles videre, må vi forstå erfaringene og kunnskapen til dem som lever midt i de samfunnene politikken handler om.

Samisk Arbeiderfellesskap foreslo derfor at representanter fra de samiske primærnæringene burde være en del av utvalget. Forslaget gjaldt én representant fra en sjøsamisk fiskeriorganisasjon og én fra reindriftens næringsorganisasjon.

Forslaget fikk ikke flertall. For Nordkalottfolket gikk sammen med NSR og brukte politisk makt for å hindre sjøsamiske fiskere i å få plass i et utvalg som skal handle om demokrati. Flertallet valgte dermed å holde nettopp de miljøene som over tid har stått i de mest krevende møtene med statlig makt, utenfor et utvalg som skal analysere maktforhold.

Det er vanskelig å forstå.

Mandatet til utvalget handler om maktforhold, rammevilkår for politisk arbeid og demokratisk deltakelse. Det peker også på betydningen av samiske organisasjoner og nærings- og interesseorganisasjoner som sentrale demokratiske arenaer.

Likevel ble organisasjonene som representerer de samiske primærnæringene holdt utenfor.

Historien viser hvorfor dette er alvorlig.

Langs kysten har samiske samfunn i generasjoner opplevd at beslutninger om naturressurser og livsgrunnlag blir tatt langt unna fjordene der folk faktisk lever av dem. Fiskeripolitikken de siste tiårene har ført til store endringer i kystsamiske områder. Da kvotesystemet ble innført etter torskekrisen rundt 1990, falt mange fjordfiskere utenfor fordi de ikke hadde fangsthistorikk som oppfylte de nye kravene.

For mange lokalsamfunn langs kysten betydde dette at en sentral del av næringsgrunnlaget gradvis forsvant.

Når beslutninger om ressursforvaltning tas langt fra dem som berøres, oppstår det en avstand mellom politikk og hverdag. Nettopp denne avstanden er noe demokratiutvalget skal analysere. Likevel ble de som kjenner denne avstanden på kroppen, ikke tatt med.

Bivdu organiserer sjøsamiske fiskere og arbeider med spørsmål knyttet til fjordfiske, ressursforvaltning og sjøsamiske rettigheter. Organisasjonen har i flere år arbeidet for å få anerkjent konsultasjonsrett med staten – en rett Sametinget selv har anerkjent.

NRL representerer reindriften, en annen av de samiske næringene som gjennom generasjoner har stått i direkte møte med statlig regulering og forvaltning.

Begge disse organisasjonene representerer kunnskap, erfaringer og kompetansemiljøer som er helt sentrale dersom man faktisk ønsker å forstå maktforholdene i samiske samfunn.

Gjennom arbeidet med å dokumentere fornorskingspolitikken ble det samlet historier fra mennesker i hele Sápmi. Mange fortalte om tap av språk, svekket kultur og opplevelsen av at viktige beslutninger ble tatt over hodet på dem. Langs kysten handlet mange av disse erfaringene nettopp om forholdet mellom lokalsamfunn og ressursforvaltning.

Da rapporten senere ble behandlet i Stortinget, ble det vedtatt tiltak knyttet til språk, kunnskap og forsoningsarbeid. Men spørsmålene om sjøsamiske rettigheter til naturressurser og næringsgrunnlag ble i liten grad fulgt opp.

Dermed står noen av de mest grunnleggende spørsmålene fortsatt åpne:

Hvem skal ha innflytelse over ressursene i områdene der samiske samfunn fortsatt er levende?

Og hvem får faktisk delta når beslutningene tas?

Demokratiutvalget skal analysere maktforhold og påvirkningsmuligheter i samiske samfunn. Da burde også erfaringene fra sjøsamisk fiske og reindrift være en del av kunnskapsgrunnlaget. Det ønsket ikke flertallet.

I stedet fikk vi en situasjon der partier som utad fremstår som uenige, finner sammen når makt skal brukes. Resultatet er det samme: Kysten holdes på utsiden.

Sjøsamisk fiske og reindrift er ikke bare næringer. De er kulturbærere, livsformer og en del av grunnlaget for levende samiske lokalsamfunn.

Skal vi forstå maktforholdene i Sápmi, må vi også lytte til dem som lever av naturgrunnlaget.

Demokrati bygges ikke gjennom forhandlinger på bakrommet, det bygges i lokalsamfunnene. Vi bygger tillit når mennesker kjenner seg igjen i beslutningene som tas.