Herold

Fiskeriministeren avlyste Lofot-turen fordi det var meldt vind og regn. Hun burde vært tvangssendt til Svolvær og VM i skreifiske for å forstå litt mer av hvordan livet og hverdagen er på øyene uti havet.

Det er en regntung og vindfull fredag mårra i Lofoten. Idet jeg er på vei inn på kontoret, stanser en kjenning og tar ned vinduet på bilen:

– Det e no førr jævli! Tænk på alle som har betalt tusenvis av krone, åsså e det det her de får, sier mannen og peiver mot været.

Men sånn er livet på Lofot-øyene. Vi bestemmer noe, men ikke alt. X antall dager i året er det naturen som setter rammene – begrensninger, om du vil. På disse må vi innordne oss. Fikse tingene. Gjøre det beste ut av situasjonen.

En smak av virkeligheten

I dette bildet blir det fallitt når fiskeriministeren lar være å følge sitt planlagte program med reise til Lofoten. Allerede torsdag kom meldingen om at Marianne Sivertsen Næss (Ap) for andre året på rad (!) avlyste et planlagt besøk under VM i skreifiske.

– Jeg har aldri før vært med på VM i skreifiske. Det har jeg skjønt er både folkefest med mye aktivitet – og jeg elsker å reise ut for å møte folk. Man kan gjerne lese sakspapirer, men det er først ute man ser, kjenner og får innspill og får være med på det som skjer. Det gir en helt annen forståelse, sa Næss etter at flyet hennes sørfra ikke kom seg ned i Bodø, og måtte gå til Trondheim for å lande og fylle. I mellomtida gikk crewet ut på tid.

Sånn sett kan vi si at fiskeriministeren fikk en smak av virkeligheten i fjor.

I år avlyste hun turen ut fra værmeldinga, det er noe helt annet!

Mens lofotingene gikk i skapet og fant fram regnhyr og sydvest, trakk fiskeriministeren for gardinene i departementet og sendte ut melding om at hun ikke kommer.

Fisken råtner ikke i fjæra

Hvor mange fiskere stamper og ruller ikke utpå havet i verre forhold enn det fiskeriminister Næss kunne opplevd på fiskefeltene utfor Svolvær i dag?!

Om fiskerne skulle lagt opp sine liv, sin hverdag, sitt arbeid på samme måte som Marianne Sivertsen Næss, hadde hun ikke hatt mye å være fagstatsråd for.

Garn hadde blitt stående til fisken råtna og forpæsta havet, om de i det hele tatt hadde blitt satt. Fiskebruk og fabrikker hadde måttet sende hjem arbeidere, om fiskerne langs kystene skulle fulgt fiskeriministerens eksempel.

• VM i skreifiske, som hun skulle besøke, går sin gang! Skippere og fiskere (VM-deltakere) drar ut på havet og gjør det beste ut av situasjonen.
• Torsketoget, med unger fra skoler og barnehager, ble gjennomført. I vind og piskende regn, ja. Ungene hadde kledd seg etter været idet de gikk gjennom byens gater mens regn og vind pisket. De tilpasset seg, gjorde det beste ut av situasjonen! Slik vi må gjøre når værgudene gir oss peisingen.

Mett på virkelighetsfjerne politikere

Det eneste som er avlyst i dag, er fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss sitt besøk.

Hun er nok den som mest av alle hadde trengt å være i Lofoten i dag! Virkelighetsfjerne politikere er vi like mett av som etter å ha spist mølja – ferskfesk, lever og rogn! Du veit når du er så salig og mett at du bare vil «legge deg nedpå». Politikerne som ikke evner å forstå hvordan ulike hverdager leves på ulike steder i dette landet, gjør meg trøtt.

Fiskeriministeren burde derfor vært tvangssendt på havet i dag!

Først burde hun fått i oppgave å skaffe seg flybilletter på egen hånd. Vi som bor her, vet at det er bortimot umulig å finne ledige seter på flyene som går mellom Bodø og Svolvær/Leknes. Om det er jobbreiser, privatreiser eller helsereiser, vet vi at sjansen for finne billetter, er liten!

Det hadde ikke vært feil om et regjeringsmedlem fikk oppleve denne virkeligheten på kroppen, og kjent på de begrensningene den politikken som føres, setter for oss som bor og lever her!

Tipper Næss hadde skjønt mer av Lofoten og Norge om hun hadde sett pessvåte unger og Lofot-ordførere gå i Torsketoget i dag, om hun hadde blitt med en lokal fisker på havet og snakket med noen av dem som er her for å oppleve Lofoten – som det er, åkke som!

Skrekk og skam på veiene

Det er ikke bare fiskeriministeren som burde vært utsatt for tvang.

Jeg skulle gjerne sett at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ble sendt ut på egen hånd i bil på E10 mens turistene i leiebil kom i møte rundt svingen i motsatt kjørefelt – altså midt imot.

Nei, nei, for all del: Jeg kan være direkte, men jeg er ikke syk. Jeg ønsker ikke å ta livet av statsråden, bare vise han hvorfor flertallet av lofotingene føler seg utrygge når de ferdes langs hovedferdselsåra i Lofoten. Nygård har ikke på ett eneste punkt vist at han forstår skrekken, eller tatt saken på alvor.

Det er faktisk en større skam enn fiskeriministeren som avlyser turen fordi det er meldt vind og regn!

En kamp på liv og død

Og, nei, jeg har selvfølgelig ikke glemt kampen Lofoten førte mot Ap-statsråd Ingvild Kjerkol for å bevare lokalsykehuset. Det var ikke mulig å få henne til å forstå hvordan sykehus med akuttberedskap hang sammen med trygghetsfølelse og bolyst.

Det var ikke mulig å få den daværende helseministeren til å forstå at minst to ganger i året inntreffer en situasjon hvor det verken er hun eller vi som bestemmer. Hun tok aldri innover seg at når fly og helikoptre ikke kan komme hit, når veiene er stengt og fergene ligger ved kai – ja, så må vi klare oss selv inntil været gjør det mulig å frakte syke og skadde ut av Lofoten, eller hjelpen inn.

Rent preventivt, med tanke på neste sykehuskamp, som sikkert kommer på et tidspunkt, vil jeg også tvangssende helseminister Jan Christian Vestre til Lofoten.

Vi monterer på han sensorer som simulerer smerte på en dag hvor han ikke kommer seg ut av øyriket. Så kan Lofot-ordførerne ikle seg hvite frakker og lene seg over pasient-ministeren og si:

– De eneste i verden som kan hjelpe deg nå, er vi som er her.

Tipper at Vestre, etter det, forstår hvorfor kampen om lokalsykehuset er en kamp på liv og død på øyene ytterst i havet!

Godt VM i skreifiske til alle dere som er her, fastboende og tilreisende.

Det blir som det blir, tilpass dere naturen og gjør det best ut av det – som alltid!

Jan Eivind FredlySjefredaktør Lofotposten

Uværsdager er også hverdager i Lofoten

Da pasienten ikke kunne hentes med helikopter, steppet brannvesenet inn

Leiebilviruset er dødelig og rammer tilfeldig