Herold

Innlegget fra Espen Hetty Carlsen om lukking av møter krever et nyansert tilsvar. Ingen bestrider betydningen av åpenhet. Men det er et fundamentalt skille mellom demokratisk innsyn og strategiske prosesser som av forretningsmessige hensyn må håndteres konfidensielt. Når Larvik kommune kjøper eller selger eiendom, forhandler kontrakter eller vurderer større investeringer, skjer det ikke hemmelighold for hemmeligholdets skyld – det er en nødvendig beskyttelse av fellesskapets midler og interesser.

Det er alvorlig når et medlem av styret til Larviks største «bedrift» – Larvik kommune – forsøker å score billige politiske poenger på et forhold som potensielt kan påføre kommunen økonomisk tap. Heldigvis viste Hetty Carlsens partifelle Elin Nyland en helt annen ansvarlighet da formannskapet tok stilling til hvorvidt enkelte punkter i saksfremlegget knyttet til Torvet 1 AS, inntil videre, ikke skulle offentliggjøres.

Å kreve full offentlighet før forhandlinger er avsluttet, er som å annonsere maksbudet sitt før man byr på en bolig. Det kan gi gode overskrifter for enkelte politikere, men det vil gi dårligere avtaler for kommunen og i verste fall koste fellesskapet millioner. Det er ikke ansvarlig politikk – det er i beste fall symbolpolitikk.

Det Hetty Carlsen fremstiller som hemmelighold, er i realiteten nødvendig konfidensialitet i forhandlinger. Innsyn kommer etter beslutningene, når politiske vedtak er gjort, og da kan både innbyggere, presse og kontrollorganer ettergå prosessene. Sagt på en annen måte: Man har dårlige kort på hånda hvis man viser alt for tidlig.

Larvik kommune skal ha et lokaldemokrati tuftet på åpenhet. Samtidig må vi være voksne nok til å håndtere nødvendig konfidensialitet når det er avgjørende for å sikre fellesskapets interesser – og ikke la oss styre av lokalavisens overskrifter eller ønsket om politisk oppmerksomhet.