Herold

Det er 8 varmegrader ute, viser displayet i bilen. Jeg er på veg til Den Nasjonale Vintersportkonferansen.

I bunnstasjonen i Kvitfjell er det lite som minner om vinter. Store vanndammer fyller jordene der bilene egentlig skulle ha parkert. Selv om forholdene heldigvis er langt mer vinterligere i høyden, skaper mildværet utfordringer for arrangøren av årets World Cup.

Gravemaskinene har gått i ett for å unngå parkeringskaos. De klarer å berge parkeringsplassene – denne gangen.

Kaos ble det under starten av Birkebeinerrennet. Regn og mildvær førte til at det var mer gjørme og overvann enn snø igjen i startområdet på Rena. Det er noe tragisk over synet av birkebeinerne som vasser i gjørme med plastposer over skoene. Tragisk føltes det også for deltakere som måtte flyttes over til fellesstart for å unngå enda mindre snø.

Det er ikke bare i lavlandet at vinterlige forhold ikke lenger er en selvfølge. Fjellhyttene Grimsdalshytta og Øvre Dørålseter i Rondane åpner ikke dørene til påske. Det er ikke nok snø til å gå på ski eller stikke løyper.

Strategien å «stå han av» og håpe på bedre tider, blir som å stå på dekket av Titanic og diskutere om man skal bestille mer is til drinkene.

Skisesongen i Innlandet vil i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middels utslipp og over 50 dager kortere med høye utslipp fram mot 2050, viser rapporten «Innlandet i 2050».

Permafrost og tele i bakken under 1800 meter vil tine betydelig fram mot 2050. Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon før jul er nesten halvert de siste 40 årene

Faktaene bør tale for seg selv. Grunnlaget for vintersporten renner ut mellom fingrene våre. Forholdene vi opplever i dag er bare en forsmak på den nye normalen.

– Utfordringen er varslet. Vi må ta høyde for endringene. Klimarisiko må bli en større del av kalkylen. God planlegging blir viktig, sier Ole Michael Bjørndal, fagdirektør næringspolitikk i NHO Reiseliv.

Han er en av flere foredragsholdere under konferansen som snakker om klima og reiseliv. Heldigvis snakker de også om hvordan reiselivet kan bidra.

Bare til Kvitfjell denne helgen kommer det horder av mennesker langveisfra. Onsdagen før rennet starter er det solgt 16 000 billetter, antallet kan fordobles forteller Ole Kristian Kirkerud, daglig leder i Hafjell-Kvitfjell Alpin AS. Minst 1200 tilskuere kommer fra utlandet, i tillegg følger hele 900 personer utøverne og opptil 200 mediefolk skal dokumentere alpinfesten.

Det er imponerende. Ikke siden OL har et arrangement samlet så mange mennesker i regionen. Selv om arrangøren setter bærekraft og klimahensyn høyt, er det et paradoks at vi reiser jorda rundt for se på eller delta på aktiviteter på snø som vi selv er med på å smelte.

Heldigvis er det ikke bare store aktører som prøver å ta grep. Det gjør også enkeltpersoner og forbilder i det nasjonale og internasjonale skimiljøet som frikjøreren Nikolai Shrimer.

Vi sitter i en pussig spagat: Vi vil at folk skal reise til oss for å stå på ski og vi ønsker å reise ut i verden for å stå på ski, samtidig bidrar all reisingen til ytterligere global oppvarming.

Norges Skiforbund (NSF), har de siste årene har begynt å kartlegge sine egne utslipp. Alpinistene er «verstingene» i klassen fordi de reiser mye mellom kontinentene og er avhengige av isbre-trening. Reisene til isbreene slipper de snart bekymre seg for. Breene smelter i rekordfart.

«Vinter» ikke lenger er en naturressurs vi kan ta for gitt, eller tilpasse oss etter. Det er et produkt vi må kjempe for å beholde. Det krever en erkjennelse av at vi ikke kan fortsette å brenne lyset i begge ender, og forvente at snøen i midten skal la være å smelte.

I det jeg setter meg i bilen for å kjøre tilbake til Lillehammer, har gradestokken krøpet opp til 13 grader. Det er like greit at det ikke ble noen alpetur heller i år.

Her blir det ikke mulig å parkere: – Møt opp i god tid

Slik berget de parkeringsplassen

Vil vurdere endringer etter kaos-start

Fleire turisthytter avlyser påska

Se de dramatiske endringene: – Smeltingen har akselerert

Flere stengte DNT-hytter i vinter