Nye tall, gamle svar for Nordland
Plus
Indeks Nordland gir oss hvert Är en grundig og god statusrapport over fylkets Þkonomiske helse. Jobben Kunnskapsparken BodÞ gjÞr med Ä systematisere alt fra eksportverdier til demografiske endringer er viktig for en kunnskapsbasert debatt. Men nÄr analysene nesten alltid fÞlger de samme gamle vekstreseptene, bÞr vi spÞrre om vi holder farten i et spor som fÞrer oss feil vei.
Daglig leder i kompetansebedriften SALT i SvolvÊr, Kjersti Eline Busch, treffer spikeren pÄ hodet nÄr hun i et leserinnlegg i Lofotposten etterlyser «nytt tankegods i Nordland». Hun peker pÄ at vi i en verden preget av klimaendringer og tap av natur mÄ lete etter svar som ikke innebÊrer Ä bygge ned mer areal. Busch argumenterer for at vi mÄ skape nÊringsutvikling pÄ arealer som allerede er inntatt, og se forretningsmuligheter i gjenbruk av rÄvarer fremfor bare ny utvinning. Det er perspektiver som ikke bare er sympatiske, men nÞdvendige hvis vi faktisk mener alvor med bÊrekraft.
Tallene fra Indeks Nordland viser at Nordland er det eneste fylket i landet som hadde befolkningsnedgang det siste Ă„ret. Vi blir fĂŠrre unge, og over halvparten av kommunene vĂ„re krymper. Samtidig viser tallene rekordomsetning pĂ„ 270 milliarder kroner og sterk eksportvekst, spesielt innen sjĂžmat. Kontrasten er pĂ„fallende: mer produksjon, mer eksport og hĂžyere inntekter â men fĂŠrre folk, fĂŠrre unge og en arbeidsstyrke som utvikler seg svakere enn landsgjennomsnittet.
Reiseliv og verdien av en arbeidsplass
Indeks Nordland viser at overnatting og servering var nĂŠringen med stĂžrst vekst i 2025. Likevel virker det som om Erling BullvĂ„g, administrerende direktĂžr i Kunnskapsparken BodĂž, vurderer disse jobbene som mindre attraktive enn tradisjonell eksportindustri. Her er jeg helt pĂ„ linje med Busch: For en kommune er en skattebetalende ansatt i reiselivet nĂžyaktig like mye verdt som en industriarbeider. Utfordringen er Ă„ omdanne denne veksten til lokal velferd â uten Ă„ Ăždelegge natur og lokalmiljĂž. Da trenger vi tall pĂ„ lokal verdiskaping, ikke bare pĂ„ antall senger og gjestedĂžgn.
Datasenter: en kostbar snarvei
Det mest kritiske punktet i dagens vekststrategi er bruken av elektrisk kraft. Indeks Nordland dokumenterer at datasentre stĂ„r for en stor del av kĂžen hos Statnett nĂ„r det gjelder kraftkapasitet. NĂ„r BullvĂ„g sammenligner det Ă„ takke nei til et datasenter med Ă„ sitte pĂ„ utedo og takke nei til vannklosett, overser han de reelle alternativkostnadene. Er det god samfunnsĂžkonomi Ă„ binde opp enorme mengder kraft til prosjekter som ofte gir svĂŠrt fĂ„ lokale arbeidsplasser? Den samme kraften kunne styrket leverandĂžrindustrien, nye grĂžnne teknologimiljĂžer eller videreforedling av laksen vi allerede produserer. Vi mĂ„ spĂžrre hva vi fĂ„r igjen per kilowattime â og kreve tall pĂ„ verdiskaping per brukt megawatt.
En ny «gullstandard»
Hvis vi skal snu trenden med fraflytting, kan vi ikke bare mĂ„le suksess i eksportverdi og driftsmarginer. Neste Ă„rs regionmesterskap bĂžr kĂ„re vinnere etter en ny gullstandard â inspirert av SALT-sjef Busch:
Verdiskaping per kilowattime: Hvilken region skaper mest lokal velferd per brukte megawatt?
Arealeffektivitet:Hvem lykkes med nÊringsutvikling pÄ arealer som allerede er inntatt?
Inkluderingskraft: Med over tusen hÞyt utdannede flyktninger som stÄr utenfor jobb i fylket, bÞr prisen gÄ til dem som faktisk tar denne menneskelige ressursen i bruk.
Tallene som Indeks Nordland presenterer Ärlig omtrent pÄ denne tiden, er et viktig speil, men det er vi som mÄ bestemme om vi liker det vi ser. Nordland fortjener en utvikling som harmonerer med bÄde naturen vi lever av, og menneskene som skal leve her.
Indeks Nordland har gitt oss et sterkt faktafundament for debatten om framtida. NĂ„ er tiden inne for at tallene ogsĂ„ brukes til Ă„ skape nye svar â ikke bare til Ă„ forsvare gamle sanger.
Smartembed for https://www.an.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=347345