Herold

Gruppeleder Andrew Windtwood (R) har skrevet følgende innlegg.

I 1836 ble grunnlovens prinsipper om representativt demokrati vedtatt i norske kommuner, og to år etter fikk kommunene sine egne, folkevalgte styringsorganer. Gradvis fikk flere grupper enn bare bemidlede menn stemmerett – både kvinner og fattigfolk - og overgangen fra embedsstyre til folkestyre ble gjort mulig. Lovene ga for første gang lokale innbyggere rett til å styre egne anliggender gjennom sine egne valgte representanter i det vi kjenner som et representativt lokaldemokrati – i motsetning til det tidligere embedsstyret.

Absolutt minimum

Nå foreslår embedsverket – kommunedirektøren – å redusere antallet folkevalgte representanter til lovens absolutte minimum for en kommune på Risørs størrelse. Fra 29 representanter til kun 19. Innstillingen fremstår mildt sagt politisk, helt uten holdbare argumenter, og uten å ta inn over seg prinsippene som danner grunnlaget for et representativt demokrati: en bred kontaktflate mellom innbyggere og folkevalgte, et bredt mangfold av folkevalgte representanter og en bred og sunn partirepresentasjon.

Vi er inne i en tid der kommunenes økonomi radbrekkes. Jobbsikkerheten for kommunalt ansatte har aldri vært mer utsatt. Kommunens tjenester er under press. Det skal kuttes, nedprioriteres og omorganiseres. Kommunens innbyggere er forventet å tilpasse seg, og å akseptere, tildels store endringer og reduksjoner i tjenester og tilbud. Og vi er inne i en tid der folkestyret – demokratiet – er under stadig større press fra uttalt anti-demokratiske krefter, både der ute i verden og her hjemme på berget.

Frps bestilling

Og inn i denne situasjonen innstiller kommunedirektøren på å drastisk redusere antallet ombudspersoner kommunens innbyggere og ansatte har til å tale deres sak, i en krevende tid der nettopp denne kontakten er viktigere enn noensinne. Til tross for at kommunedirektøren selv påpeker at dette vil redusere den politiske kapasiteten, senke den samlede politiske kompetansen, og gi en kvalitativt dårligere behandling av komplekse politiske saker.

Kommunedirektøren er imidlertid ikke alene i dette. Både FrP og V, partiene helt der ute til høyre i Risørpolitikken, gir sin varme støtte til innstillingen. Fungerende ordfører fra FrP medgir til og med fra talerstolen under siste formannskap at han nærmest hadde bestilt saken fra kommunedirektøren. FrP og V begrunner sin støtte med utfordringer med rekruttering til egne lister frem mot valget i 2027. Å grunngi en nedbygging av lokaldemokratiet med at de som partier ikke klarer å engasjere tilstrekkelig med folk med sin politikk til å stille på lister, er i beste fall uheldig, men også et uforståelig argument. Vi kjenner alle på utfordringene med å sette sammen gode lister frem mot valget neste år, men med tyngre oppgaver fordelt på færre folkevalgte reduseres sannsynligheten for at folk stiller på lister, snarere enn å bidra til økt rekruttering. Spesielt om man faktisk ønsker å friste nye kandidater inn i politikken.

Kutt i "lønna"

Partiet Høyre blir i dette litt fanget i sitt tette samarbeid med partiene til høyre for seg. Uten nevneverdig entusiasme foreslo de i formannskapet en reduksjon til 23 representanter, og fikk et borgerlig flertall for dette etter en noe kaotisk avstemning. Argumentet Høyre kom med for reduksjonen var et ekko av kommunedirektørens eneste argument for kuttet: økonomien. At politikerne også skal ta sin del av alle de kuttene kommunen tvinges til å gjennomføre er Rødt i prinsippet enige i. Rødt har gjennom mange år argumentert for moderasjon når det gjelder møtegodtgjørelse for de folkevalgte, som per i dag er 650 kroner per møte, og ikke minst når det gjelder lønnen til ordfører. Ordføreren i Risør tjener i dag 90% av en stortingslønn, som vil si rett i overkant av 1 million kroner i året. Denne økte med 50 000 kroner bare i fjor, 200 000 kroner de siste fire årene. Om partiene på borgerlig side faktisk er interessert i å drøfte kutt i utgiftene til det politiske styret i Risør, burde vi ikke heller starte her? Med våre egne godtgjørelser?

Råd til demokratiet

Det er ikke for seint å snu i denne saken. Under behandlingen av samme spørsmål for noen år tilbake, ble det til slutt et rungende flertall for å bevare dagens ordning med 29 folkevalgte representanter. Blant annet fordi Høyre, men også særlig den gang FrP under daværende leder, innså at kommunen er tjent med bred politisk representasjon, deltagelse og diskusjon. Det fører til klokere og mer gjennomdiskuterte politiske retningsvalg, og det styrker lokaldemokratiet. Både AP og Rødt står fortsatt for å bevare dagens ordning med 29 representanter. Nå er det opp til Høyres velgere å si ifra til sitt parti at også de fortsatt er opptatte av god demokratisk representasjon. For vi har faktisk råd til demokratiet. Særlig i tøffe tider.