Herold

Å legge ned døgnplassene ved DPS Tynset før et nytt tilbud er på plass er å skyve risikoen over på mennesker som allerede står i en livskrise

Når hjelpen flyttes flere timer unna, blir ikke bare reisen lengre. For noen kan den bli for tung til at de i det hele tatt klarer å møte opp.

Dette er den brutale virkeligheten bak vedtaket. Psykiske kriser oppstår ikke etter rutetabell. Når behandlingen flyttes langt bort, øker faren for at oppfølging brytes, at behandlingsløp stopper opp – og at mennesker gir opp før hjelpen når frem.

Beskjeden om nedleggelse kom som et sjokk. Ansatte, ordførere, brukere og innbyggere opplever at et livsviktig tilbud kan forsvinne nærmest over natten. Et døgntilbud i psykisk helsevern er ikke et tilleggsgode. Det er tryggheten for at noen tar imot deg når livet rakner.

Samtidig er Sykehuset Innlandet under betydelig økonomisk press. Når sparekrav får styre hvor hjelpen finnes, er det grunn til å spørre hvem som betaler prisen. For den som er syk, er svaret enkelt: Hjelpen blir vanskeligere å nå.

Dette skjer ikke av seg selv. Regjeringen styrer helseforetakene og har ansvaret for retningen helsetjenesten tar. Når behandlingstilbud bygges ned før nye løsninger er klare, kan ikke nasjonale myndigheter sitte stille og håpe at det går bra.

Lengre avstander betyr mer uro for familier, mer press på kommunene og større risiko for at mennesker faller ut av behandling. Samtidig kan man rive ned fagmiljø som det har tatt mange år å bygge opp.

Dette er ikke en debatt om organisasjonskart. Det er en debatt om liv.

Derfor er saken løftet i Stortinget med klare spørsmål til helseministeren om hvem som har tatt beslutningen, og om det er forsvarlig å gjennomføre nedleggelsen slik situasjonen nå er. Vi forventer svar. Vi forventer ansvar. Vi forventer handling.

Hjelpen må være nær når krisen rammer. Hvis ikke er det de sykeste som betaler prisen.