Er vi egentlig lykkelige?
Fredag 20. mars ble den internasjonale dagen for lykke markert. Men hva betyr det Ă„ vĂŠre lykkelig?
Det er vel fÄ av oss som er lykkelige hele tiden, eller som tror at det er mulig. Kanskje er det er summen av smÄ Þyeblikk som samlet gjÞr oss lykkelige. NÄr er man egentlig «passe lykkelig»?
Forventninger om lykke og spÞrsmÄl om Ä ha det bra, er ofte tema hos familier vi mÞter i familievernet. Et underliggende Þnske om lykke er ofte til stede der det er utfordringer i relasjonene, og i familievernet kan opplevelsen av lykke komme til uttrykk gjennom godt samspill, trivsel og glede i de smÄ Þyeblikkene.
TilhĂžrighet
BÄde barn og voksne trenger en trygg base og en sikker havn, ogsÄ nÄr vi ikke er den beste utgaven av oss selv. FÞrst da kan man utforske verden, reparere nÄr ting er vanskelig, og finne tilbake til hverandre etter at vi har snublet litt. Trygghet, tilhÞrighet og tilknytning er helt grunnleggende for trivsel og fÞlelsesmessig ro. Lykke i seg selv er ikke fravÊr av vanskelige fÞlelser, men kan ogsÄ vÊre Ä kjenne at man blir mÞtt og tÄlt akkurat som den man er.
I mange saker mÞter vi barn og ungdommer som stÄr i vanskelige familiesituasjoner. Det kan vÊre vanskelig Ä kjenne pÄ lykke nÄr en dras inn i konfliktene mellom sine foreldre, men likevel ser vi noe som ofte gÄr igjen. Barn og ungdom blomstrer nÄr de opplever trygghet. De blomstrer nÄr de voksne klarer Ä vÊre kloke og gode voksne, og de har det bedre nÄr de ikke mÄ velge side mellom foreldrene.
Mye press
Samtidig vet vi at familier i dag kan kjenne pÄ press fra mange kanter. Skjermbruk, tidsklemme, fÞlge opp aktiviteter, egentid, sunt kosthold og tilstrekkelig med hvile og sÞvn. Flere foreldre beskriver hvordan de kan «rÞmme inn i mobilbruk» nÄr de blir overveldet, og at det kan ta oppmerksomheten bort fra bÄde partner og barn. NÄr familier klarer Ä sette av mer tid til hverandre, og skape Þyeblikk med ekte tilstedevÊrelse, forteller de ogsÄ at gleden og roen kommer tilbake.
Familievernet erfarer ogsÄ at mange foreldre kjenner pÄ usikkerhet som: «Er jeg en god nok forelder?» og «GjÞr vi dette riktig?». Foreldre kan ogsÄ kjenne pÄ utilstrekkelighet nÄr barnet sitt sliter, enten det handler om mat, sÞvn, fÞlelser, venner eller andre ting. NÄr vi opplever Ä komme til kort, kan vi fort kjenne pÄ misnÞye og mangel pÄ lykke ogsÄ i de smÄ Þyeblikkene. I slike Þyeblikk er det viktig Ä vite at ingen fÄr til alt hele tiden, og at det er greit. Det kan vÊre godt Ä kjenne pÄ at bÄde lÊring, utvikling og vekst styrkes gjennom reparasjon, nÄr noe ikke helt ble som tenkt.
Godt nok
SÄ, hva betyr det egentlig Ä vÊre lykkelig? Kanskje er lykke Ä ha en hverdag der relasjonene vÄre tÄler oss, der vi skaper smÄ gode Þyeblikk og der vi kjenner at vi hÞrer til hos noen? Kanskje er lykke det Ä ha en hverdag som handler om fellesskap, og hvor vi fÞler oss sett, forstÄtt og verdsatt? Kanskje kan smÄ drypp av glede bidra til litt mer fÞlelse av lykke? For de fleste av oss er forhÄpentligvis den typen lykke akkurat passe, og godt nok.