Herold

Naiv. Godtroende på grensen til det pinlige, et lett bytte for manipulasjon og misbruk. Slik sett er kronprinsesse Mette-Marit et passende symbol på Norge.

Smartembed for https://www.h-avis.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=505919

Kan denne kvinnen være dronning for Norge? Spørsmålet surrer over kafébord og i sosiale medier. Hun må jo ha visst hva Epstein hadde gjort? Kan det stemme at hun ikke husker hva hun fant da hun googlet overgrepsmannen i 2011? Og sier kronprins Haakon det han faktisk han mener om dette?

Intervjuet med NRK, som ble sluppet fredag morgen, ga ikke alle svarene vi ønsket oss. Det er fortsatt mildt provoserende at vår kronprinsesse, og det store systemet rundt henne, ikke stoppet all kontakt med overgrepsmannen Jeffrey Epstein på et mye tidligere tidspunkt.

Jeg er også kritisk til at det ikke er gitt riktig og mer informasjon tidligere, ikke minst da dyktige journalister i Dagens Næringsliv satte søkelyset på Epstein og norske maktpersoner for flere år siden.

Men dette holder for meg nå, når det gjelder Mette-Marit.

Jeg synes hun burde ha fortalt mer, men jeg trenger det ikke. Hun sier hun tar ansvar for den feilen det var å ha så mye kontakt med Epstein. Jeg vet ikke om jeg tror på alt hun sier, men i den grad jeg er avhengig av å ha tillit til en framtidig dronning for landet vårt, så lenge vi holder oss med slikt, er dette ikke verre enn det jeg som innbygger både kan tilgi og leve med.

Jeg tror ikke på glansbilder.

Vi gjør alle feil og tar dårlige beslutninger, og: Tradisjonen med å rette anklager mot kvinner som på forskjellige måter blir manipulert og misbrukt av overgripende menn, må avsluttes. Det er ikke Mette-Marit som er skurken i Epstein-saken.

Selvsagt har man ansvar for egne handlinger, men det er også åpenbart at Jeffrey Epstein var en manipulator og misbruker av episke dimensjoner. Han må ha hatt ekstraordinære evner til å få folk til å stole på ham, selv når røde flagg blir synlige. Mette-Marit kom inn i dette nettverket via noen hun stolte på, og fortsatte derfor også relasjonen etter en svært ubehagelig hendelse med Epstein, forteller hun.

Slik ble sikkert også Mette-Marit misbrukt av Epstein til å holde andre inne i dette edderkoppnettet av elite og makt. «Han kan jo ikke være så ille om kronprinsessen stoler på ham?» Dette punktet er åpenbart også vanskelig for Mette-Marit. Hun har stolt på folk som ikke var til å stole på.

Kommentarer som ikke var ment for offentligheten, sendt til en hun trodde var en venn, ser ikke bra ut når de kommer ut.

Vi har nok alle sendt ting som ikke ville sett bra ut i VG, men vi er jo ikke kronprinsesser.

Ja, det er teit at kronprinsessen spøker at om at Paris er en by for utroskap, men vi tåler den. Og kanskje er det kjipt at hun sendte melding om at et kongelig bryllup var «boring», men selvsagt var det kjedelig, og Mette-Marit er også et menneske som både skal kunne klage og ha humor til en kompis.

Så blir alt annerledes når vi vet at kompisen var en forferdelig overgrepsmann, men selv om han hadde en dom mot seg, visste vi ikke da det vi vet nå. Det må man også ta med når man vurderer noens dømmekraft. Mysteriet er hvordan Epstein kunne ha så mye tillit og makt etter at de første sakene ble kjent.

At en tillitsfull og kanskje naiv person med høy sosial status og et ekstremt liv blir en brikke i dette, er ikke så sjokkerende.

Så sliter jeg med å forstå, eller tro, at hoff, rådgivere og sikkerhetstjeneste ikke gjorde vurderinger eller fulgte med på hvem kronprinsessen møtte og bodde hos. Kontakt med utenlandske maktpersoner bør sjekkes av folk med kompetanse.

Jeg er likevel tilhenger av at de kongelige skal kunne ha et reelt privatliv, og kan på et naivt plan like tanken på at private venner ikke blir saumfart av PST eller kommunikasjonsrådgivere som vurderer hvordan ting kan se ut.

Fordi jeg liker også det tillitsfulle, selv når det grenser til det naive.

Som journalist og redaktør stiller jeg meg profesjonelt kritisk og undersøkende til alt. Som menneske synes jeg det er fint at folk i utgangspunktet tror at andre snakker sant og vil godt. Naivitet er også en fin ting, så lenge man kjapt nok korrigerer og tar konsekvensen når ting ikke er som det burde være.

Jeg opplever at Mette-Marit har vært altfor naiv. Slik sett er hun kanskje en typisk representant for Norge i møte med verden.Vi vil gjerne være med der det skjer, vi tror på gode intensjoner og at alle helst bare vil være venner. Og så ser vi kanskje ikke at vi blir manipulert eller mildt misbrukt.

Vi er til tider lam blant ulver.

Vi ønsker også å se oss selv som gode og snille, i front på det meste som er godt – mens vi dundrer på med oljeproduksjon og ser krig etter krig fylle lommebøkene våre ekstra mye. Den har sine skyggesider, Nasjonen Norge. Som Mette-Marit og de fleste andre.

Og så har vi kronprins Haakon, da, som sitter der med sin kone.Alvorlig syk, en hardt prøvet mor. De blir i praksis spurt om ekteskapet holder; kan hun bli dronning; vil han fortsatt ha henne?

Han forteller at de står på et fundament, og de giftet seg for gode og onde dager. Han sier hun er omsorgsfull, klok og sterk, og at han alltid ønsker å ha sin Mette med på laget hvis noe vanskelig skjer.

Så ser de på hverandre, rørt begge to, kronprinsen rødmende. De griper hverandres hender.

Jeg tror på det, også. Det er et valg. Det heter ikke «Størst av alt er ærligheten», men «Størst av alt er kjærligheten».

Er hun bra nok for Haakon, er hun bra nok for oss. Selvsagt kan Mette-Marit bli dronning.