Ekspert slakter Eides habilitets-svar
Utenriksministeren mener tvil om habilitet kan vurderes muntlig. Det strider mot reglene, ifølge en av Norges fremste eksperter på feltet.
Det har gått en drøy måned siden utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) innrømmet brudd på habilitetsreglene, etter at sønnen hans før jul fikk praktikantplass ved ambassaden i Paris.
Nå får hans beskrivelse av Utenriksdepartementets rutiner for habilitetsvurderinger det glatte lag fra en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett.
I sitt siste svarbrev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, framholder Eide at forvaltningsloven ikke krever at slike vurderinger registreres eller skrives ned. Han beskriver en praksis der habilitetsvurderinger kan avgjøres muntlig - også i tvilstilfeller der en overordnet eller departementets jurister involveres.
Det holder ikke, mener Jan Fridthjof Bernt, jussprofessor emeritus ved Universitetet i Bergen.
- Det er et alminnelig prinsipp for forsvarlig saksbehandling at det skal framgå i sakens papirer hva man har vurdert og hva man har kommet fram til. Det er dårlig forvaltningsskikk, og i strid med lovens krav til saksbehandlingen, om man ikke foretar nedtegninger, sier Bernt til Dagbladet.
- Kan være en alvorlig tjenestefeil
Det er den enkeltes ansvar å ta stilling til sin egen habilitet.
- Men hvis det er tvil, eller det er grunn til å tro at det kan bli et tema, skal spørsmålet forelegges en overordnet, og når det foretas en slik vurdering, skal det nedtegnes, sier Bernt.
Det begrunner han med at en habilitetsvurdering der en overordnet involveres er en form for saksbehandling, der reglene om skriftlig dokumentasjon slår inn.
Den nye forvaltningsloven, som ennå ikke har trådt i kraft, konstaterer at saksbehandling som hovedregel «skal være skriftlig». Bernt viser til forarbeidene til denne, der det fastslås at bestemmelsen «lovfester et generelt prinsipp som kommer til uttrykk i enkeltbestemmelser i dagens forvaltningslov».
Han understreker at det ikke må lages formelle dokumenter om enhver beslutning som tas, men mener at en habilitetsvurdering må framgå av sakens papirer.
- Man skal i ettertid kunne gå tilbake og se hva man har gjort, ellers blir det vanskelig å vite om saksbehandlingen var bevisst og forsvarlig, eller om man bare glemte å tenke på det (habilitet, red. anm.). De kan ikke treffe slike avgjørelser på ren samtalebasis, sier Bernt.
- Hensikten med habilitetsregler er ikke å i ettertid avsløre at noen har gjort noe galt. Hensikten er å unngå at det seinere oppstår diskusjoner om habilitet - sørge for at det er ferdig behandlet før saksbehandlingen begynner. Det kan være en alvorlig tjenestefeil om man ikke rydder opp i dette, som kan skape problemer i ettertid for både saken og institusjonens anseelse.
Brudd på habilitetsregler vil som hovedregel føre til at den aktuelle avgjørelsen blir ugyldig. Tjenestefeil tilhører straffeloven. Grove brudd på tjenesteplikten kan straffes med bot eller fengsel i inntil to år.
UD: - Behovet for dokumenteasjon vil variere
Utenriksdepartementet er forelagt Bernts uttalelser.
- I svaret til kontrollkomiteen beskrives ulike tilfeller hvor spørsmålet om habilitet kan komme opp. Det vil variere om habilitet har vært drøftet mer generelt, eller om det må anses som saksbehandling i en konkret sak. Det vil noen ganger vil være behov for å nedtegne habilitetsvurderinger skriftlig for å sikre etterprøvbar forvaltning. Det er ingenting i svaret til kontroll- og konstitusjonskomiteen som bestrider dette, skriver kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde til Dagbladet.
På spørsmål om hvilke rutiner som gjelder for skriftlig dokumentasjon av habilitetsvurderinger, svarer UD at behovet for dette «vil variere i ulike situasjoner», og at «hensynet til etterprøvbar saksbehandling må veies mot hensynet til en effektiv forvaltning».
- I veiledningen som gis om habilitet i utenrikstjenesten, legges det til grunn at dersom avgjørelsen har vært tvilsom, kan det være grunn til å dokumentere den. Dette betyr i praksis at vurderingen skriftliggjøres, skriver kommunikasjonsrådgiver Mariken Bruusgaard Harbitz.
I brevet til kontrollkomiteen skriver utenriksministeren at det kan være «særlige rutiner» på enkelte saksområder, og at det for utenrikstjenesten er tilfelle i anskaffelsessaker. Der oppgis det å være krav til «formalisering og skriftliggjøring av habilitetsvurdering for kontrakter over en viss verdi».
I samme brev opplyser han at minst 54 organisasjoner har fått tilskudd fra UD fra 2020 til 2025 uten åpen konkurranse eller offentlig utlysning.
- Hva er praksis ved habilitetsvurderinger i slike saker?
- De vanlige rutinene for vurdering av habilitet gjelder i tilskuddssaker. I tillegg er det utarbeidet veiledning, der det blant annet framgår at det er obligatorisk å vurdere egen habilitet før beslutninger om tilskudd fattes. Videre gis det nærmere veiledning om, og eksempler på, hvilke spørsmål og vurderinger som kan være gjeldende, svarer Harbitz.
Granskning i to spor
Kontrollkomiteen besluttet etter offentliggjøringen av Epstein-dokumentene å granske utenrikstjenesten. Brevet fra utenriksministeren er svar på kontrollkomiteens spørsmål og en del av denne granskningen.
Diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen er siktet for grov korrupsjon og medvirkning til dette, og førstnevnte har gått av som ambassadør, som følge av opplysninger som framgår i dokumentene frigitt av USAs justisdepartement. Thorbjørn Jagland, som har fortid som utenriksminister, men også statsminister, stortingspresident, leder av Nobelkomiteen og Europarådets generalsekretær, er også siktet for grov korrupsjon. Alle tre nekter straffskyld.
Et enstemmig Storting vedtok tirsdag å i tillegg oppnevne en uavhengig granskningskommisjon som skal undersøke utenrikstjenesten og øvrige myndigheter i lys av Epstein-avsløringene.
I vedtaket bes Stortingets presidentskap om å peke ut medlemmer til kommisjonen.
Granskningen skal gå helt tilbake til før Oslo-avtalen i 1993, og det legges til grunn et vidt mandat som skal omfatte forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert.