Herold

En lite påaktet opplysning fra Donald Trump kan angi retningen for USAs Cuba-planer. Det tror en som kjenner Cuba fra innsida.

At president Donald Trump tror det blir han som får «æren av å ta Cuba» var en dominerende nyhet mandag.

Langt færre fikk med seg en annen opplysning fra Trumps mye omtalte møte med pressen i Det ovale kontor i Det hvite hus.

- Han sa at han akkurat hadde hatt en samtale med Fanjul-familien, sier antropolog og Cuba-kjenner Ståle Wig til Dagbladet.

For dem som ikke vet, er familien Fanjul blant USAs rikeste - og mest innflytelsesrike - eksilkubanere.

Det har fått Wig til å trekke noen slutninger.

- Det viser litt av alvoret i situasjonen. Og kanskje kan det være en pekepinn på i hvilken retning dette går.

Pekte med maskingeværet

Wig burde vite hva han snakker om.

Han har kjørt taxi på Cuba, som forberedelser til en doktorgrad om Cuba, og i 2022 ga han ut ei bok om Cuba. SIden har han fulgt utviklingen tett, og står i jevnlig telefonkontakt med øya.

Da vet han selvsagt godt hva Fanjul-navnet står for.

At familien dro fra Cuba i 1959, samme år som Fidel Castro gjorde revolusjon, var ikke tilfeldig. Et av familiens overhoder, Alfonso Fanjul, har fortalt om et besøk fra Castros menn på sitt kontor.

Pekende med et maskingevær mot et kart over familiens eiendommer, sa lederen deres:

- Vi kommer til å ta alt sammen.

Da skjønte Alfonso at samarbeidet med Cubas nye makthavere ikke kom til å bli bra.

- Urovekkende

67 år seinere har familien Fanjul skapt et forretningsimperium i USA, med bedrifter innen sukker og eiendom.

Men Alfonso har ikke sluttet å drømme om Cuba.

I 2014 sa han til Washington Post at han gjerne vil investere på Cuba - men «under de rette omstendigheter».

Med Donald Trumps offensive planer for Cuba, kan tida nå ha kommet.

- Foreløpig har det handlet mye om nye forretnings-forbindelser, eller gjenoppvekking av forretningsforbindelser mellom USA og Cuba, framfor reelle reformer, sier Ståle Wig.

- Er det oppløftende eller nedslående, synes du?

- Det er litt urovekkende, akkurat det.

- Aldri før så dramatisk

Da Donald Trump først kom til makta i 2017, avbrøt han forgjengeren Barack Obamas normalisering av forholdet til Cuba.

I sin andre periode har han strammet skruen enda mye mer.

Med angrepet på Venezuela i januar strupet han Cubas oljeforsyning, og har truet med represalier mot land som vil hjelpe den karibiske øya.

Nå rykker en kollaps stadig nærmere.

- Det er delte meninger om Trump på Cuba, men den største frustrasjonen er situasjonen de er i. De har opptil 20 timers strømbrudd, begynner å gå tom for mat, og har ikke drivstoff, sier Ståle Wig.

Han oppsummerer tilstanden slik:

- Det er en mer dramatisk situasjon på Cuba enn det har vært siden revolusjonen begynte i 1959.

- Nesten ingen allierte

Ifølge Wig var regimet aldri så upopulært som nå, under den karismatiske Fidel Castro.

Castro døde i 2016, like etter at Donald Trump vant valget. Hans bror Raúl (94) har fortsatt makt i kulissene, men presidenten nå heter Miguel Díaz-Canel.

- Befolkningen er enda mer utmattet enn før, og har mindre tiltro til egne styresmakter enn noen gang. Cuba har nesten ingen allierte av betydning i regionen, og er veldig presset opp i et hjørne, forklarer Wig.

Han svarer kontant, da Dagbladet spør om Cubas regjering har fått økt oppslutning, slik det gjerne skjer i land under angrep utenfra.

- Nei, tvert imot har det vært flere tilfeller av tydelige protester de siste ukene. Det har blitt rapportert om partikontorer som har blitt forsøkt påtent, og om protester i gatene.

- For nære USA

Likevel tror ikke Wig at Trump vil angripe Cuba - særlig ikke mens USA kriger i Iran. Dessuten mangler han et påskudd som mot Venezuelas president Nicolas Maduro: At han angivelig var en narkohandler.

- Det påskuddet er vanskelig å etablere på Cuba. USA har til og med hatt et visst samarbeid med Cuba om kontraterrorisme.

En annen framstående Latinamerika-kjenner, Benedicte Bull, tror heller ikke USA vil angripe Cuba. Å bombe, som i Iran, tror hun er utelukket.

- Det er litt for nære USA. Litt for mange som har slektninger der, og litt for mange som er knyttet til Cuba.

Hun sier signalene har vært motstridende: En avtale om økonomisk liberalisering, eller presse presidenten til å gå - noe hun finner komisk:

- Det er jo ikke Díaz-Canel som er problemet, det er jo hele regimet.

Da har hun mer tro på en økonomisk «deal» med Cubas militære.

- Vil de i så fall forhandle bak presidentens og regjeringens rygg?

- Ja. Jeg tenker at de prøver hva som helst.

- Ingen andre vet

Men hva som vil skje nå, kan knapt noen si sikkert.

- Bare de utvalgte i Trump-administrasjonen vet det, og noen rundt Raúl Castro i Havana, som nå er i samtaler med USA. Akkurat hva de samtalene inneholder, er det heller ingen andre som vet, sier Ståle Wig.

Så legger han til dette:

- Men det er veldig sannsynlig at det handler om å åpne Cubas økonomi for amerikanske investorer og næringsliv.

Det er her familien Fanjul kommer inn. De er blant USAs aller rikeste med interesse for å investere på Cuba, med en formue verdt fire milliarder dollar, ifølge Forbes.

Familien har posisjonert seg godt, med rundhåndet støtte til begge dominerende politiske partier.

- Fantastisk person

Trumfkortet er likevel Alfonsos bror José. Ifølge Palm Beach Daily News er han et «nøkkelmedlem av Trumps indre sirkel».

Det er dermed sannsynlig at det var José Fanjul USAs president hadde i tankene da han et godt stykke inne i mandagens seanse i Det hvite hus sa følgende:

- Jeg var nettopp sammen med en fantastisk person som er kubansk og har skapt en formue på sukker. Du vet, Fanjul-familien? Og denne familien vil dra tilbake til Cuba!, sa en entusiastisk Donald Trump.

Han fortalte at familien Fanjul nå gledet seg til å besøke landet de dro fra for en mannsalder siden.

- Vi får se hva som skjer. De spurte meg om det, sa Trump, som helt tydelig var i godlune under møtet på Det ovale kontor.

Noe tydelig svar på spørsmålet, har han ennå ikke gitt til offentligheten.

- Mørk horisont

Wig tror at noe av det samme kan skje på Cuba som i Venezuela. Der ble den gamle regjeringen sittende ved makta, men med en ny leder som er lydhør overfor Donald Trump.

- Reelt sett har de endret én politisk leder. Mye av den samme kulturen er der fortsatt, men de betjener i større grad enn før amerikanske næringslivsinteresser. Det er en mørk horisont, for å si det sånn.

Wig kaller det som nå skjer for et paradoks.

- Det er jo et paradoks at en liten elite på hver side av Florida-stredet nå forhandler om skjebnen til flere millioner som aldri har fått være med på å bestemme og forme landet sitt, sier Ståle Wig.