Herold

Iran-eksperter tror at Israel bevisst kan ha slått ut Trumps «exit-strategi» ved å drepe den mektige sikkerhetssjefen Ali Larijani. Det øker faren for eskalering.

Tirsdag ble det kjent at Irans mektige sikkerhetssjef Ali Larijani og sjefen for Basij-styrken, Gholamreza Soleimani, er drept i israelske angrep.

Larijani har vært Irans øverste sikkerhetssjef siden august i fjor og har vært en av Irans mest innflytelsesrike toppledere i mange år.

Han har vært regnet som den viktigste personen i regimet etter ayatollah Ali Khameneis død fordi han har fungert som et bindeledd mellom reformorienterte og mer kompromissløse politikere.

Han har også vært regnet som mer pragmatisk og diplomatisk, og som en mulig nøkkelperson i eventuelle samtaler mellom Iran og USA.

Iran-ekspert ved European Council on Foreign Relations, Ellie Geranmayeh, tror at likvideringen bunner i at Israel nå forsøker å blokkere Trumps veier til en våpenhvile og oppfølgingssamtaler med Iran.

- Larijani ville vært mannen til å få det til, sier hun til The Guardian.

Iran-ekspert og visepresident ved den amerikanske tankesmia Quincy Institute, Trita Parsi, peker på det samme.

- Israel forsøker bokstavelig talt å fjerne Trumps mulige utveier: Larijani var ikke bare en nøkkelfigur i regimet som hadde vokst fram som en viktig konsensusbygger, men også en som støttet samtaler med USA og som kunne bygge enighet internt i systemet for en iransk utvei på et seinere tidspunkt, skriver han på X.

Stor innflytelse

Parsi viser til at Larijani tok til orde for nedtrapping i forholdet til golfstatene og støttet president Masoud Pezeshkians linje.

- Det var blant annet noen forsøk fra Larijani på å snakke direkte med høytstående Trump-tjenestemenn i desember for å forhindre krigen, skriver han.

Forsker ved Lunds universitet, Ardavan Khoshnood, forklarer hvor sentral Larijani var i det iranske maktapparatet.

- Larijani ble ofte omtalt som «sikkerhetssjef» fordi han var sekretær for Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet, SNSC - i praksis rådets operative leder. Men denne rollen må ikke forveksles med Irans parallelle sikkerhetsapparat. SNSC er ikke det samme som Revolusjonsgardens etterretningstjeneste eller etterretningsdepartementet, som har egne kommandolinjer og operative ledere, sier han til Dagbladet.

SNSC er organet der Irans sikkerhets- og forsvarspolitikk utformes og samordnes.

- Rådet har mandat til å fastsette nasjonal sikkerhetspolitikk, samordne aktivitet på tvers av politiske, militære og etterretningsmessige områder og mobilisere landets ressurser mot interne og eksterne trusler. Beslutningene må formelt godkjennes av den øverste lederen, men stillingen som rådets sekretær gir likevel svært stor innflytelse over Irans faktiske beslutningsprosesser, sier Khoshnood.

Kraftig sprekk

Khoshnood forklarer at Larijani gjennom flere tiår bygget opp et nettverk som strakte seg dypt inn i regimets kjerne.

- Derfor er det rimelig å beskrive ham som kanskje den viktigste personen i Iran etter Ali Khamenei - og på enkelte områder også mer operativt betydningsfull, fordi han satt tett på prosessene der beslutninger blir formet og gjennomført.

Khoshnood stiller seg imidlertid kritisk til bildet av Larijani som en modererende kraft.

- Spørsmålet om hvorvidt det var taktisk klokt av Israel å ta ham ut - gitt at enkelte i Vesten har omtalt ham som «pragmatisk» eller «diplomatisk» - bygger på en forståelse som i økende grad blir utfordret, sier han.

Det bildet fikk en kraftig sprekk under protestene i januar 2026. Som leder for Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet hadde Larijani et sentralt ansvar både for den omfattende nedstengningen av internett og den brutale undertrykkelsen som fulgte, der titusenvis av iranere skal ha blitt drept.

- I det perspektivet framstår han ikke som en modererende kraft, men som en av nøkkelpersonene bak regimets mest vidtrekkende og brutale tiltak.

- Det betyr også at likvideringen ikke nødvendigvis innebærer at en «diplomatisk kanal» er stengt, men snarere at en sentral del av regimets makt- og styringsapparat er satt ut av spill, sier Khoshnood.

- Flere drap kan gjøre susen

Iran-ekspert ved den amerikanske tankesmia Quincy Institute, Trita Parsi, mener samtidig at Israel kan ha en bredere strategi bak drapet.

- De har i mer enn to tiår forsøkt å få USA til å gå til full krig med Iran, og etter å ha oppnådd dette målet, ønsker de ikke at Trump skal avslutte krigen tidlig. Uten personer som Larijani i det iranske systemet har Trumps muligheter til å få slutt på krigen blitt snevrere, mener han.

Parsi peker også på at strategien kan dreie seg mot regimeskifte gjennom å ramme ledelsen.

- Hvis han ikke kan åpne det militært, kan ideen om et sammenbrudd i regimet igjen framstå som en alternativ vei.

Attentatet på Larijani kan dermed være et nytt forsøk etter at likvideringen av Ali Khamenei ikke ga ønsket resultat.

- Tanken kan være at noen flere attentater mot nøkkelpersoner kan gjøre det, sier Parsi.

Samtidig åpner Parsi for en mer pragmatisk forklaring: At Larijani kan ha blitt tatt ut rett og slett fordi muligheten bød seg, snarere enn et forsøk på å sabotere Trumps mulige utveier eller fordi det var motivert av en strategisk endring.

- Uansett er dette utvilsomt et betydelig taktisk slag mot Iran, men det er vanskelig å se for seg at det vil få avgjørende betydning for Teherans krigføring.

- Enten det var Israels hensikt eller ikke, er det mest sannsynlige utfallet likevel at potensielle utveier for Trump blir svekket, sier analytikeren.

Onsdag ble det også kjent at Israel har drept Irans etterretningsminister Esmail Khatib. Israels forsvarsminister Israel Katz varsler nå «betydelige overraskelser» på alle fronter.

Hva det innebærer, er foreløpig uklart.