«Er kommuneplanen bindende eller bare veiledende?»
VOL – også kjent som Vesterålen Online og vol.no – holder til på Sortland og er en regionavis som dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.
«Er kommuneplanen bindende eller bare veiledende?»
Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.
Det er lett å forstå ønsket om å få avsluttet en sak som har vart lenge, slik Høyres representanter ga uttrykk for i sitt tidligere innlegg. Men nettopp i slike saker settes tilliten til forvaltningen på prøve.
Et enkeltvedtak må bygge på lov, plan og saklige hensyn. Etter plan- og bygningsloven § 19-2 kan dispensasjon bare gis dersom hensynene bak planen og viktige offentlige interesser ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene må være klart større enn ulempene. Hvis ikke, skal søknaden avslås. Jordlova § 9 slår samtidig fast at dyrka og dyrkbar jord ikke skal brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon.
Les også:
I saken som var lagt frem for formannskapet i Sortland kommune i dag, ligger arealet i LNFR-formål og hensynssone landbruk. Kommuneplanen er demokratisk forankret. Den er vedtatt av folkevalgte, og den skal gi samfunnet forutsigbarhet for hvordan arealene skal brukes. Den er politikernes kontrakt med samfunnet. Nettopp derfor er det alvorlig når gjeldende plan ser ut til å bli tillagt mindre vekt enn gamle signaler som er fremsatt tidlig prosessen.
Det er vanskelig å se hvordan dette tiltaket ikke skal gå ut over landbruket. Saksframlegget legger til grunn at eiendommen er landbrukseiendom med dyrka jord, at tiltaket forutsetter dispensasjon fra LNFR-formålet, og at arealet er i aktiv drift. Administrasjonen peker konkret på driftsmessige ulemper og reduserte framtidige jordbruksmuligheter. Bondelagets uttalelse er oppsummert som klart negativ for landbruksdriften og i strid med kommuneplanens arealformål.
Statsforvalterens ferske uttalelse fra 6. mars 2026 burde i den sammenheng veie tungt. Der frarådes dispensasjon av hensyn til jordvern, og det blir slått fast at søknaden ikke oppfyller vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd. Statsforvalteren peker også uttrykkelig på at situasjonen ikke kan vurderes som i 2013, fordi Sortland siden den gang har vedtatt ny arealplan og de nasjonale jordvernføringene er blitt skjerpet. Av hensyn til beredskap og matproduksjon må dyrka jord tas vare på og holdes i drift.
Likevel er det de eldste vurderingene som løftes fram i politikernes forsvar for vedtaket, ikke de nyeste. Det er det som gjør denne saken så urovekkende. For hvis gamle signaler skal veie tyngre enn oppdatert planverk og ferske faglige vurderinger, hva er da planene og høringene verdt?
At administrasjonen viser til at konsesjonsvedtaket fra 2013 skapte en «berettiget forventning», kan forklare hvorfor saken oppleves vanskelig. Men slike hensyn kan ikke erstatte lovens krav. De kan heller ikke alene begrunne et ja.
Det er også viktig å minne om hva det ikke skal legges vekt på. Personlige forhold, egne følelser, sympati eller ønsket om å «få avsluttet saken» er ikke det som skal være styrende. I slike saker er det plan, jordvern, driftsmessige konsekvenser og lovens vilkår som skal legges til grunn.
Og her kommer politikernes ansvar inn. Når de treffer et enkeltvedtak, holder det ikke å mene at løsningen føles rimelig. De må også vise hvorfor lovens vilkår faktisk er oppfylt. Hvis ikke svekkes tilliten til at like saker behandles etter like regler.
Kjernen i saken er derfor ikke hva man selv føler om utfallet. Kjernen er om vedtaket tåler møtet med jordlova, kommuneplanen og vilkårene for å kunne gi dispensasjon. Når tiltaket framstår som klart negativt for landbruksdriften, er i strid med planbestemmelsene og vil svekke jordvernet, er det det som må legges til grunn.
Jeg vil også gi honnør til bondelagslederen i Sortland for å ha engasjert seg i saken. I spørsmål som gjelder jordvern og landbrukets framtid, er det viktig at flere tar ordet og bidrar til å løfte debatten.
Hvis politikere lar sympati, historikk og gamle signaler veie tyngre enn en juridisk bundet plan, jordvern og gjeldende rett, er det ikke rart om folk mister tilliten.
Mariell Hansen Fylkesleder, Nordland Bonde- og Småbrukarlag