Herold

I et innlegg i Telen 13.03.26 viser en undersøkelse at folk på Notodden sliter med økonomien.

Her kommer det fram at hele 30,6 % av innbyggerne opplever økonomiske vansker.

For mange kan dette være en overraskelse, for det blir lite fokusert på dette verken fra administrasjonen eller politikere.

Her er et utdrag fra SSB som kan forklare litt av hvorfor det er slik. Utdraget viser lønnsnivå for enkelt personer og husholdninger.

Denne oversikten avslører virkeligheten om hvordan folk har det i kommunen. En ser av første tabellen at det er større andel av de som tjener mindre enn 500 000 kr i årsinntekt enn de som har større inntekt.

Videre er det 1414 uføre, 389 barn som lever under fattigdomsgrensa, og 562 personer på arbeidsavklaring. Dette er høye tall for en kommune på Notoddens størrelse og som krever tiltak på kort og lang sikt.

Hvordan skal politikere og administrasjon håndtere dette? Dette er grupper som er avhengig av oppgaver som ikke er pålagt av kommunen, så som støtte til frivillighetsarbeid, ungdomsklubber etc. Det er særlig ungdommene som er utsatt i disse gruppene. Økonomiske problemer fører fort til utenforskap, muligheten for å delta i aktivitetene blir vanskelig for det koster penger å være med. Dette igjen skaper større sosiale gap mellom grupper, og vil også prege de ungdommene som er i skolepliktig alder. «Dropp out » fra skolen kan øke. En ny skolestruktur vil ikke hjelpe disse ungdommene, den sosialen avstanden kan lett bli større, og grupper kan dannes.

Det er også en annen side som en bør være oppmerksom på. Hvordan kan de som ønsker seg det, skaffe seg leilighet eller bygge seg bolig? Det er 5780 personer som tjener mindre enn 500 000 i året.

Hvordan skal de greie å skaffe seg bolig eller leilighet og ha en akseptabel livskvalitet? Har de et tilbud på boligmarked i dag? Høgås-tomtene og leilighetene på Nesøya er rett og slett ikke tilgjengelig for denne gruppen.

Det er mye som tyder på at kommunen går i feil retning når det gjelder disse spørsmålene. De som sliter mest får sin livssituasjon forverret når støtte til forskjellige hjelpetiltak blir borte fra budsjettet.

Alle er vel enige i at disse gruppene ikke får det bedre om det blir etablert flyruter og motorbane. Det må en endring av det retningen kommunen går mot nå, til mer søkelys på hva innbyggerne i Notodden virkelig trenger. Dette er typisk sosialdemokratiske oppgaver, men det er krevende. Kanskje rådmannen har rett i at det trengs en ny kommunestruktur og samtidig en strategi som er retta mot det som er nevnt her.

Til slutt et sidesprang; Gransherad kommune hadde i 1930-åra noe de kalte for «fattigstyre» for hjelp til trengende. Var kommunen flinkere til å ta vare på sine innbyggere før? Dette må ikke oppfattes som at det er et ønske å innføre noe slikt igjen i vår tid.