Herold

Et dramatisk angrep på verdens største LNG-anlegg har sendt gassprisene i Europa til himmels. Samtidig skriker norske vannmagasiner etter påfyll.

Torsdag morgen skjøt gassprisen opp nye 30 prosent, til nivåer vi ikke har sett siden utgangen av strømkrisen.

Dette skjer etter at gass- og oljeanlegg har blitt mål i krigen i Iran.

For Europa handler det om én ting: Gasslagrene er langt under normalen, og de må fylles opp i løpet av sommeren.

For Norge er gassprisen viktig, fordi den langt på vei bestemmer strømprisen i Europa.

Analytiker: – Sårbare

Dette skjer på et usedvanlig dårlig tidspunkt for Norge. Sør-Norge sliter med historisk lite strøm «på lager» etter en ekstremt snøfattig vinter.

For øyeblikket beregner NVE at underskuddet er 24 TWh.

Import fra land som Tyskland er derfor ønskelig. For at det skal skje, må vi ha høyere strømpris.

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight er tydelig på at kombinasjonen gjør oss sårbare:

– Det at vi har så lite vann i magasinene gjør at vi blir ganske fort påvirket også av det som skjer på kontinentet. Vi er jo 100 prosent væravhengige i vårt system, sier Lilleholt.

De siste dagene ser det ut til at vannkraftprodusentene i Sør-Norge har lagt seg på et gulv rundt 1,5 kroner per kWh inkludert moms.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/LU2NC/1/

Dramatiske endringer

Før konflikten brøt ut, så det ganske bra ut: Gassprisene på full fart nedover, og gasskraft var vesentlig billigere å produsere enn kullkraft.

Nå er alt snudd på hodet, og usikkerhet preger markedet.

– Når man ikke vet hva som skjer, kan prisene få ekstra fart. Får man en løsning, kan prisene falle tilbake. Hvis konflikten fortsetter over tid, og da vil man se konsekvenser langt fram i tid, sier Lilleholt.

Trass usikkerheten:

– Det er den største endringen jeg har sett på årsprisene 2027 i disse dagene hvor det har vært konflikt, så dette er ganske dramatiske endringer på prisene, sier krafteksperten.

Så hvordan vil det slå ut i norske strømpriser?

– Først og fremst går det ut over de kontinentale prisene. Men når vi har så lite vann i magasinene – og lite snø – så får vi ikke fylt opp magasinene gjennom sommeren heller. Sånn sett kan det være en langvarig sak, påpeker han.

Ikke et nytt august 2022

Mange husker med skrekk tilbake til august 2022, da strømprisene nådde astronomiske høyder i kjølvannet av krigen i Ukraina. Snittprisen i Sørvest-Norge var den gang 5,43 kroner.

Det som skjedde da var tre ting på en gang:

• Norge fryktet strømrasjonering
• EU gjorde alt de kunne for å bygge opp gasslagre før vinteren, og bremset gasskraftproduksjonen
• Fransk kjernekraft måtte redusere produksjonen på grunn av tørke i elvene, som brukes til kjøling

Lilleholt mener vi står i en tryggere situasjon i dag, til tross for prishoppet:

– Det vi gjorde på et halvt år den gang, var å bli uavhengig av russisk gass. Og det er vi fortsatt. Selv om vi har lavere gasslagre nå, er det lettere å fylle på fordi vi har den flytende LNG-en, forklarer han.

– I tillegg så har vi fått tid til å bygge ut mer fornybar energi, som vind og sol. Det bygges enorme mengder av det, både i England, Tyskland og hele Sentral-Europa – i motsetning til i Norge.

Han understreker at Iran-konflikten forstyrrer balansen.

– Så da kommer det an på varigheten, og det er interessant å følge med på.

En annen viktig forskjell er at kvoteprisen på CO₂-utslipp er når 1/3 lavere enn i august 2022. Det gjør det billigere å produsere både gass- og kullkraft.

At krisen treffer på våren, har også enormt mye å si.

På sommeren er strømforbruket lavt, og mange timer kan dekkes utelukkende av sol og vindkraft, fremfor dyr gass.

Dette ser vi ekstremt tydelig på tyske strømpriser nå om dagen: Torsdag er helt gratis midt på dagen. Noen timer senere koster strømmen rundt tre kroner, når gasskraften må trå til.

Kan få smellen til vinteren

Lilleholt melder at markedet ikke ser ut til å være spesielt bekymret. Det forventes en strømpris for Sør-Norge på rundt 90 øre pluss moms ut året, mye fordi man regner med at situasjonen vil løse seg før vinteren.

Men hvis skulle krisen trekke ut, blir det dyrt.

– Hvis dette her varer inn i neste vinter så skal vi se større effekt enn det vi ser nå. Da snakker vi om mellom 1 og 2 kroner (pluss moms) som man forventer som en årspris på det kontinentale markedet. Det blir da noe lavere her i Norden hvor vi har veldig mye fornybar energi, sier Lilleholt.

Til sammenligning var snittprisen i Sør-Norge i fjor rundt 70 øre pluss moms.

For norske forbrukere er imidlertid beskjeden krystallklar: Norgespris og strømstøtten fanger opp det meste av prissjokket.

– Den norske befolkningen er jo veldig skjermet for denne Iran-konflikten, slår han fast.