Herold

For ikke mange tiår siden sto hotellene i Tromsø tomme i vinterhalvåret. Noen stengte helt ned, mens andre permitterte ansatte og reduserte driften. Det ble produsert mange utredninger om hva vi kunne gjøre for å lokke turister hit, og Tromsø kommune lagde en omfattende reiselivsplan på 80-tallet med mange generelle forslag til tiltak og prosjekter.

To var nevnt konkret: Arctic Center og badeland.

Men skepsisen var stor, også hos ledere i næringen og konsulenter. Hvem ville komme til Nord-Norge og Tromsø med mørketid, styggevær og dårlige tilbud for aktiviteter som kresne vinterturister etterspør.

Det ble henvist til store ski/alpindestinasjoner i Mellom-Europa med høy standard, varierte tilbud og sol.

Arkitekt for Arctic Center var Tore Juul. Han mente det var et kjøpesterkt marked for vinterturisme i Tromsø som ville etterspørre mørketid, vinterstormer, nordlys, reinsdyr og fiske/hvalsafari på yttersida Kvaløya. Han var tidlig ute mht. klimaendringer, og mente at stadig mildere vintre og snømangel i Mellom-Europa ville føre til at turister ville vektlegge å besøke snøsikre destinasjoner – som Tromsø ville bli.

Alt dette har i ettertid vist seg å slå til – og vel så det!

JARLE LAURITSEN, bio

Nærmest ut av intet har vinterturismen eksplodert i Nod-Norge og særlig Tromsø. Og det er ikke de fine hotellene og spisestedene som lokker folk fra Kina og andre eksotiske land, nei det er naturen med snøkov, nordlyset, reinsdyr og barske opplevelser i barsk natur.

Den nye terminalen på flyplassen er allerede for liten og private utleiere av husvære har gode dager – pengene renner inn. Hus og leiepriser skyter i været, og fastboende opplever priser på Oslo-nivå og vel så det. Noen kaster inn håndkleet og flytter ut av byen.

Denne «konflikten» ser vi også i andre byer hvor uregulert turisme har tatt overhånd, f.eks. Barcelona.

I utgangspunktet skal vi være sjeleglad for at turister vil hit. De legger igjen mye penger og arbeidsplasser skapes hvor det ellers ville vært fraflytting – spesielt i distriktene rundt Tromsø. Men det gjenstår å få dette inne i organiserte former slik at lokalbefolkningen spiller på lag som gode ambassadører for landsdelen. Turistene må føle seg velkommen i møte med folk, på butikken, bensinstasjonen og blant folk de møter i Storgata – inkludert i køa til pølsekiosken. Først da kommer de tilbake og anbefaler venner å besøke Tromsø.

Vi må godta at det følger noen ulemper med turistene og at ikke alle oppfører seg helt bra – f.eks. at noen gjør fra seg i den frie natur eller på privat eiendom. Men slike hendelser bør vi ta på «kammerset» og ikke i direkte konfrontasjon med turistene. Når det ikke finnes toaletter, hva gjør man da når det presser på?

Ola Dunk er ikke kjent for å oppføre seg helt bra på sine sydenferier, ofte beruset og brautende!

Bortsett fra fiske, havbruk og olje har vi ikke så mange bein å stå på i Nord-Norge. Reiselivet med sterk vekst i vinterturisme kan bli vårt nye gull – og «produktet» er fornybart av naturen selv. Vi må bare sørge for at denne gaven forvaltes på en bærekraftig måte og at de som blir berørt blir hørt!

Vi må bli flinkere til å samarbeide. Politiske omkamper må dempes, og samiske interesser, inkludert reindriftsnæringen, må være med på laget i et godt samarbeid, ref. Lappland i Finland. Vi sitter alle i «samme båt» og er gjensidig avhengig av hverandre! Vi må heie på de kreative og seriøse, lykkejegere må lukes ut.