Herold

Styrene for helseforetakene i Nord-Norge har aldri, siden helseforetaksreformen i 2002, vært sammensatt av folk oppnevnt av Helse Nord RHF, med mer og bedre kompetanse på organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Det har, når antall eieroppnevnte representanter er redusert til fem, gått på bekostning av folk med tilknytning til lokalsamfunn og politikk. Og risikoen for at ledelse og styrer tenker for likt må det være bevissthet om.

Retning, kontroll og støtte

Styrene skal ivareta helseforetakets beste innen de rammer eieren, Helse Nord RHF, setter. De skal peke ut retning (strategi), ha kontroll med daglig ledelse, sørge for god organisering og økonomistyring og etterlevelse av lover og regler. Styret skal støtte daglig leder og være en sparringpartner som bidrar til bedre beslutninger og langsiktig utvikling. Ingen medlemmer representerer spesielle interessenter og alle har samme ansvar.

Regneark og profesjonelle verdier

Spesialisthelsetjenesten er, ulike virksomheter sett under ett, styringsmessig av de mest komplekse. Styringsutfordringen undervurderes. Her er både børs og katedral, regneark og profesjonelle verdier. God kvalitet, økonomisk styring og kontroll, likeverdig tilgang, effektivitet, forskning og utdanning kan oppleves og framstilles som innbyrdes motsetningsfylte. Å ha folk i styrene med kompetanse på organisering og styring av sektoren er nødvendig. Styrene profesjonaliseres.

Sykehuskompetanse, fastleger og samisk

Minst to av fem medlemmer i hvert styre har «tung» erfaring og kompetanse fra toppledelse i sykehus. I tillegg er teknologi og økonomi representert. I tre av foretakene er det ett medlem med bakgrunn som fastlege. Folk med samisk bakgrunn er representert i alle de fire styrene. UiT er representert i UNN sitt styre. I tillegg er det medlemmer, oppnevnt av de ansatte, med fulle rettigheter og plikter.

Må vi hente kompetanse sørfra?

Medlemmene med sykehuskompetanse kommer sørfra. Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim. Må det være slik spør flere? Uavhengighet fra alle interesser her nord er nok vektlagt som viktigere, enn å ha folk med postnummer i nord, når styrene ble oppnevnt. «Alle slagsmålene vi har hatt», viser hvor vanskelig det er å være styrerepresentant med lokal bakgrunn og for eieren å få «sin vilje». Hvordan Helse Nord RHF skulle kunne rekruttere folk med slik kompetanse i nord, på tvers av helseforetak, er vanskelig å se. Å oppnå legitimitet som styremedlem/leder, når du er rekruttert fra naboforetaket eller nabolaget, er ikke lett. Interessemotsetninger bl.a. når det gjelder funksjonsfordeling og ressurstilgang vil fort bli gjort til problemer, selv om de kanskje ikke er det.

Vil styre og ledelse tenke for likt?

En kjent utfordring med å rekruttere medlemmer til styrene med samme bakgrunn som ledelsen, er «group thinking», man tenker likt, har samme erfaringsramme. Det er samme logikk i forståelsen av virksomheten, valg av strategier og løsninger. Risikoen for ensretting er til stede. Styrer fungerer normalt best når de samlet har komplementær kompetanse og erfaring som supplerer, snarere enn speiler, administrasjonens faglige profil. Spørsmålet er derfor; blir det nok alternative perspektiv og motstand, i tillegg til støtte? Kontroll- og tilsynsrollen kan svekkes fordi styret i mindre grad tilfører uavhengige perspektiver. Hvordan vil styrene kompensere for dette?

Tåler storsykehuserfaring møte med nord?

Mange av styremedlemmene er rekruttert fra store sykehus. Samling av funksjoner, sentralisering og stordrift er i slike system ofte løsning på mange problemer, enten det er internt eller i forhold til omgivelsene. Det var også den utviklingsretning Helse Nord RHF lanserte for et par år siden. Hvordan vil slike logikker tåle møtet med den nordnorske småsykehusmodellen, dersom de lanseres på nytt? Styrene er nå rigget for slike grep dersom de skulle komme, ved at de er blitt «fagliggjort og avpolitisert». Det er ikke sikkert at det å ha postnummer sørpå er nok?

Sykehus er fortsatt også lokalpolitikk

Organisering av spesialisthelsetjenesten i nord blir ikke mindre brennbart som tema bare ved å redusere samfunnsdeltakelsen i styrene. Men det blir mindre av synspunkt med den bakgrunn i styrene. Derfor bør endringen i deltakelse i styrene kompenseres ved at det er bevisste administrative prosesser i forkant av styrebehandling, som får fram vesentlige synspunkter fra lokalsamfunn. Styrene må være trygge på at konsekvenser for omgivelsene er belyst. Det er god saksbehandling før beslutning i styrene. Bare slik kan folk treffe informerte beslutninger.

Kommunene må ta grep

Kommunene må også reorganisere sitt samarbeid opp mot helseforetaksstyrene. Ulike faglige tema diskuteres i helsefellesskapene, men det er ikke en egnet arena for møter mellom foretaksledelse/styrer og det politiske system i kommunene. De kommunale regionrådene kan være en naturlig arena for å organisere de kommunale interessene. Et samarbeid som også anerkjenner de samfunnsmessige og politiske dimensjoner i sykehusspørsmål, kan bringe utviklingen av spesialisthelsetjenesten i nord framover. Den lokale politiske innflytelsen kan ikke bare skje mot statsråd og storting.