Herold

Når populisme truer natur, rettssikkerhet og fremtidige generasjoner

Høyre valgte under forrige stortingsvalg å kjøre uten et konkret slagord. Det tomrommet har de nå tydeligvis bestemt seg for å fylle. Men i stedet for ansvarlig politisk styring virker det som om enkelte representanter har bestemt seg for at det nå er populismen som skal prege det offentlige ordskiftet.

Høyre liker å selge seg inn som garantisten for «lov og orden», samtidig som de jobber med systematisk demontering av rettssikkerheten. Sentralt i dette arbeidet finner vi stortingsrepresentant Bård Ludvik Thorheim som har tatt rollen som partiets fremste kritiker av Statsforvalteren. Statsforvalteren som har en sentral rolle tilknyttet ivaretakelse av rettssikkerheten til innbyggere har tydeligvis skapt frustrasjon hos Torheim, og i forbindelse med Høyres landsstyremøte i februar produserte han flere leserinnlegg der han angrep Statsforvalterembetet.

Hvordan gikk det egentlig med statsforvalteren på Høyres landsmøte?

I leserinnleggene klager Thorheim over lang saksbehandlingstid hos Statsforvalter, før han ironisk nok lanserer kutt i embetet som løsningen. Å foreslå kutt for å få opp tempoet er en velkjent, og feilslått Høyre-oppskrift. Vi husker godt ABE-reformen under Høyre/FrP-regjeringen, der de beryktede «ostehøvelkuttene» rammet forvaltningen hardt. Allerede da advarte fagmiljøene (som Parat og NTL) krystallklart om at resultatet ville bli lengre saksbehandlingstid. Når Thorheim nå klager over konsekvensene av sitt eget partis politikk, skal det godt gjøres å møte seg selv hardere i døra.

Enda mer problematisk er det at når Thorheim som representant for lovgivende makt angriper dem som skal håndheve loven, bidrar han til å undergrave rettsstaten. Det å bruke Statsforvalteren som hoggestabbe fremstår som asymmetrisk maktmisbruk som svekker tilliten til institusjonene som skal beskytte fellesskapet. Mekanismene med mulighet for overprøving og innsigelser er etablert for å beskytte dem uten en sterk stemme, politisk innflytelse eller tykk pengebok. Loven skal være lik for alle og Høyre sitt forsøk på å svekke kontrollmekanismene vil åpne døren for økt kameraderi og avtaler som prioriterer enkeltinteresser på bekostning av alle andre.

Utbyggernes frihet, på bekostning av fellesskapet

Når Høyre gang etter gang angriper nasjonale kontrollorganer pakkes det gjerne inn i at «staten må ta mer hensyn til lokaldemokratiet». Også her er det på sin plass å hente frem historikk: Det er et direkte latterlig argument fra et parti som i forrige regjeringsperiode tvang gjennom kommunesammenslåinger stikk i strid med lokaldemokratiets vilje. Sannheten er at i Høyre sin ordbok betyr «lokalt selvstyre» i realiteten frikort til å sette profitt foran hensyn til fellesskapet. Når Statsforvalteren tvinges til å trekke seg tilbake, er det vanlige innbyggere, fremtidige generasjoner og sårbar natur som betaler prisen. Vi så det tydelig under Solberg regjeringen der kravet om færre statlige innsigelser blant annet førte til en massiv bit-for-bit-nedbygging av verdifull natur og strandsone.

Dette er den harde realiteten: Utbyggere og industriaktører har ofte ressurssterke lobbyister og direkte linje til makten. Naturen, sårbar fauna og fremtidige generasjoner har ikke slike ressurser og lobbyister som taler deres sak, og Statsforvalteren fungerer som deres eneste stemme i møte med sterke kommersielle interesser.

Eksempler fra Senja kommune

I Senja ser vi det samme mønsteret fra Høyre. Ordfører Geir Inge Sivertsen har gjentatte ganger rast mot «overformynderi», men han glemmer beleilig å nevne at kommunen han leder gang på gang blir tatt i å bryte lover og regler:

• Finnfjord industriområde og Veidekke: Her har Senja kommune gjentatte ganger fått opphevet vedtak om asfaltverk fordi de ikke klarer å følge sin egen reguleringsplan. Saken blir ikke noe bedre av at dette var et tiltak som i utgangspunktet ble satt opp ulovlig samtidig som berørte innbyggere reagerte med vantro og protester.
• Finnfjord industriområde og fylleanlegg for drivstoff: Her kom Senja kommune nylig med en skriftlig bekreftelse på at de ikke har forholdt seg til egne reguleringsbestemmelser, og at de har tillatt etablering i strid med lokale reguleringsbestemmelser.
• Strandsonen og natur: Her er en kystsoneplan med gigantiske kunnskapshull samt hodeløse forsøk på dispensasjoner i strandsonen gode eksempler på det «lokale selvstyre» i praksis.

Enten man snakker om bolyst, folkehelse eller natur: Gang etter gang opplever innbyggere at kommunen legger opp til at enkelte får operere med frikort, og rettssikkerheten for vanlige folk prioriteres ned. Da er det ikke overformynderi når Statsforvalteren griper inn, men helt nødvendig voksenopplæring.

En offentlig finansiert Høyre-lobby i Midt-Troms

Vi har gjentatte ganger sett at Midt-Tromsrådet som er 100 % finansiert av våre felles skattepenger går hardt ut mot regionale myndigheter med anklager om «overformynderi» og «skrivebordsbyråkrati». Men er det virkelig de regionale myndighetene som er problemet, eller er det lokalpolitikerne som mangler evne og vilje til å følge lover og regler?

Intensjonen med Midt-Tromsrådet er å fremme regional samfunnsutvikling, men i dag fremstår rådet til tider som et rent lobbyprosjekt for Høyre. Med Målselv-ordfører Martin Nymo (H) som leder, Senja-ordfører Geir Inge Sivertsen (H) som sentralt styremedlem, og Louise S. Edvardsen (kommunestyrerepresentant Senja H) som daglig leder, er den politiske slagsiden åpenbar. Her sitter en lukket krets av partifeller og hever offentlig lønn og godtgjørelser samtidig som de pisker opp stemningen mot de offentlige institusjonene som skal sikre innbyggernes rettigheter. At Nymo nylig inntok talerstolen på Høyres landsmøte og krevde at partiet må «gå løs på regelverket med øks», sier alt om hvilke holdninger som nå preger samfunnsutviklingen i regionen vår.

Gjennom Midt-Tromsrådet fører Nymo og Sivertsen nå blant annet en innbitt kamp mot fylkeskommunens regionale arealplaner og nasjonale klimaforpliktelser. De fremstiller fylket som en «overkommune» som vingeklipper lokaldemokratiet. Men sannheten er at regionale myndigheter ikke griper inn for moro skyld. De griper inn fordi lokale myndigheter gang på gang forsøker å hoppe bukk over regler for naturmangfold, strandsoneforvaltning og rettssikkerhet. Når representantene fra Høyre frykter strengere regler for bygging på blant annet myrområder og skog så kjemper de i realiteten for en modell der kommunen kan sette seg over fellesskapets spilleregler. Det de kaller overformynderi er i virkeligheten en rettsstat som fungerer.

Når Høyre sitt maktapparatet i Midt-Tromsrådet samordner sin retorikk mot statlig kontroll må vi spørre oss selv: Er det innbyggernes beste de kjemper for, eller er det enkeltaktørers frihet til å operere uten brysom rettssikkerhet og kontrollmekanismer som er målet?

Vi står ved et samfunnsmessig veiskille

Ved å bruke offentlige organer til å angripe kontrollmekanismene i samfunnet, undergraver Høyre tilliten til systemet. Et system som skal sikre at naboen, naturen eller kommende generasjoner har de samme rettighetene som store utbyggere og industrielle aktører. Vi trenger ikke en offentlig finansiert lobby som kjemper for å svekke lovverket, vi trenger kommuner som faktisk styrer innenfor de rammene demokratiet vårt har fastsatt.

Politiske kampanjer hvor en utpeker forvaltningen som en fiende er en direkte import av de verste politiske strømningene fra USA. Der har vi sett hva som skjer når populistiske ledere angriper byråkratiet og rettsstaten for å fjerne hindringer for de med makt, innflytelse og penger. Resultatet er et samfunn preget av ekstrem polarisering, ødelagt naturforvaltning og en rettssikkerhet som kun eksisterer for de som kan betale for den.

Realiteten viser en ubehagelig sannhet: Høyre sine angrep handler om makt og et ønske om å fjerne kontrollmekanismene som passer på at lover og regler gjelder for alle, uavhengig av pengebok og politisk innflytelse. Høyre viser at de er villige til å rasere rettssikkerheten og risikere den nasjonale tillitskapitalen for kortsiktig vinning og dette håper jeg alle husker ved neste valg. Vil vi ha et samfunn hvor de privilegerte kan ta seg til rette på bekostning av fellesskapet, eller vil vi ha et samfunn bygget på likebehandling og rettssikkerhet for alle?