Herold

Varslingssystem i UD vekker bekymring.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Utenriksdepartementet (UD) har en ekstern varslingskanal driftet av konsulentselskapet EY.

UD har siden 2022 betalt nær en million kroner for tjenesten, som i praksis har i oppgave å videresende varsler tilbake til UD. Det framkommer av Nettavisens innsyn i årsmeldinger om tjenesten.

– Lite betryggende, sier Per-Willy Amundsen (Frp), leder av Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité.

I februar stilte komiteen i Stortinget 27 spørsmål til regjeringen om utenrikstjenesten, blant annet om hvordan UD håndterer interne varsler. Stortinget vedtok tirsdag å foreta en bred gransking av utenrikstjenesten, og Amundsen leder dette arbeidet.

Bakgrunnen er avsløringene om sentrale nordmenns tette kontakt med den overgrepsdømte Jeffrey Epstein, som døde i varetekt i 2019. Som kjent har Økokrim etter dette tatt ut siktelse for korrupsjon mot Thorbjørn Jagland, Terje Rød-Larsen og Mona Juul.

Fikk 49 varsler på fire år

Mange har spurt seg hvorfor de kritikkverdige forholdene som nå er avdekket, ikke har kommet fram før.

Komiteen på Stortinget ville vite hvordan Utenriksdepartementet (UD) håndterer intern varsling, og spurte:

– Hvilken kanal har tilsatte, diplomater eller samarbeidspartnere for å varsle dersom de opplever at relasjoner, nettverk eller styreverv skaper risiko for eller uheldig påvirker tildeling av midler eller politiske prioriteringer?

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) svarte 24. februar. Han forklarte da at UD har flere varslingskanaler, blant annet en ekstern som håndteres av konsulentselskapet EY (tidl. Ernst & Young).

– Det kan også varsles anonymt gjennom denne kanalen dersom man ønsker det, skriver Eide i sitt svar til Stortinget.

Nettavisen har fått innsyn i fire årsmeldinger fra EY til UD om aktivitet i varslingskanalen, fra ordningen startet i 2022 til og med 2025.

Det er kommet i alt 49 varsler i denne perioden:

• 15 om mobbing/trakassering
• 9 om økonomiske forhold
• 28 om andre forhold, inkludert ved utenriksstasjonene

EY har totalt fakturert 781.900 kroner for tjenesten, som blir 977.375 kroner inkludert moms.

Send gjerne tips her hvis du har relevant informasjon i denne eller relaterte saker!

Videresender varslene

Årsmeldingene inneholder kort tematisk informasjon om varslene, og om de er gitt anonymt eller ikke.

Et eksempel fra 2024:

«Varsel med påstand om mobbing, diskriminering og trakassering, samt andre ulovlige aktiviteter ved en stasjon i Norge. Varsler var ikke-anonym. EY oversendte varselet til kontaktpunkter hos UD. »

På de aller fleste meldingene står det nettopp at varselet er oversendt kontaktpunkter i UD.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=83802

– Ikke veldig betryggende

I en epost til Nettavisen skriver innsynsmottaket i UD:

«Varslingskanalen fungerer kun som et førstehånds mottaksapparat for varslinger. Varslene videreformidles til UD hvor Sentral kontrollenhet eller personalseksjonen følger opp.»

Med andre ord, hvis en varsler tror at varselet skal behandles eksternt, stemmer ikke det.

I stedet behandles varselet av arbeidsgiver, såfremt varsleren er en ansatt.

– Det virker i utgangspunktet ikke veldig betryggende hvis man er varsler. Og hvis man er kjent med at det er sånn internt, er det jo en innbydelse til ikke å varsle, sier Per-Willy Amundsen (Frp), leder av Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité.

Ekspert: – Kan bli villedet

Advokat Birthe Marie Eriksen er en av landets fremste eksperter på varsling, og har blant annet jobbet med større varslingssaker i Politiet og på en rekke andre samfunnsområder.

Hun er kritisk til at UD bruker EY som en ren postkasse:

– Eksterne varslingsløsninger må ha som formål å sørge for kompetanse, uavhengighet og habilitet.

Noe av det viktigste er å kunne legge til rette for at saksbehandlingen kan etterprøves senere, og det virker ikke som det er på plass her, poengterer Eriksen:

– Jeg stiller meg spørrende til hvilket mandat denne løsningen har hatt, dersom den ikke har noen reell funksjon utover å være postkasse.

– Stort alvor

– UD tar varslingsinstituttet på stort alvor. Anledning til å varsle og å vite at et varsel følges opp på riktig måte er svært viktig, skriver pressetalsperson Guri Solberg i en epost til Nettavisen.

Hun viser, som Eide i sitt svar til Stortinget, til en egen side på UDs intranett med informasjon om når og hvordan man kan varsle., og at det finnes flere varslingskanaler.

– Våre ansatte oppfordres til å varsle i linjen, eventuelt til verneombudet. Arbeidsgiver har plikt til å håndtere varsler, skriver Solberg.

Kritikkverdige forhold kan varsles om Sentral kontrollenhet i UD eller den omtalte eksterne varslingskanalen. Solberg understreker at UD-ansatte kan varsle anonymt om de ønsker det i EY-kanalen.

Ut fra svaret fra UD er det imidlertid uklart om ansatte vet at varsler levert til EY håndteres av UD.

– Når det gjelder varsler om kritikkverdige forhold er det mulig å være anonym overfor Utenriksdepartementet selv om kontaktinformasjonen er kjent for EYs varslingsmottak.

Men UD kan også be den eksterne kanalen EY om å undersøke et varsel, understreker Guri Solberg.

– En viktig debatt

Varsling handler om at ansatte skal ha et system som gjør det trygt å varsle om kritiske forhold, påpeker advokat Birthe Maria Eriksen:

– Når man signaliserer at man har en slik ekstern kanal, kan det skape tillit. Men når den ikke er reelt ekstern, kan ansatte bli villedet til å tro at det finnes en annen beskyttelse enn det som er realiteten, sier hun.

I et demokratiperspektiv er spørsmålet hvorvidt varslingsinstituttet fungerer tilstrekkelig effektivt som integritetsmekanisme i staten, mener advokaten:

– Det er en viktig debatt som bør følge i kjølvannet av de alvorlige sakene som nå er..

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=250978