Herold

Som tidligere pedagogog forelder i Sørenget barnehage, og i dag som forelder på Sørenget skole – ønsker jeg å beskrive noe som ikke kommer fram i tall og prognoser.

For dette handler ikke bare om en skole.

Det handler om et helt oppvekstmiljø.

Her kjenner alle hverandre.

For andre gang på knapt fire år må foreldrene ta opp kampen for skolen og nærmiljøet: – Nærmest en blåkopi

Barn og unge møtes på fritiden, på trampolina hos naboen, sykkel langs vei og terreng, i sjøkanten med fisketrøa eller på fotballbanen ved skolen.

Aldersforskjellen betyr lite.

Førsteklassingen spiller fotball med sjuendeklassingen.

De store tar ansvar for de små. De små lærer av de store.

Dette er resultatav et trygt og oversiktlig miljø der voksne kjenner hverandre – og bryr seg.

Jeg opplever at mine egne barn blir sett, ivaretatt og godt fulgt opp – ikke bare faglig, men også psykososialt. Lærerne har tid. Tid til å se, tid til å snakke, tid til samarbeid med hjemmet – til og med på sent på kvelden.

Og vi er foreldre som er tett på.

Foreslår å legge ned to skoler

Hvis noe skjer, tar vi kontakt med hverandre med én gang. Vi finner løsninger sammen, før utfordringer får utvikle seg.

Det gir trygge barn.

Og trygge barn lærer bedre.

Jeg har selv vært aktivdel av dette nærmiljøet i mange år – som fotballtrener fra barn i barnehagen til 4. klasse, gjennom allidrett der barna har fått blitt kjent med bredden av idrettsaktiviteter som tilbys i Namsos, og i dag som yogainstruktør både på Jøa og i Vemundvik.

Det jeg ser er det samme igjen og igjen:

Vi heier på hverandre.Vi stiller opp. Vi bygger noe sammen.

Dette sier politikerne: – Det var ikke så veldig overraskende

Dette er forebyggende helse i praksis. Både fysisk og psykisk.

Derfor er det vanskelig å forstå at man vurderer å legge ned dette miljøet.

I tillegg vet vi at kommunen selv sier at reisevegen for enkelte barn «er på grensa til det som er forsvarlig».

Da må vi stille spørsmålet:

Er det dette vi vil utsette barna våre for? For å spare en reell sum på noen hundretusener?

For meg som forelderer svaret klart.

Dette handler ikke bare om struktur.

Det handler om barnas hverdag.

Og om hvilke lokalsamfunn vi ønsker å ha i framtida.

Skjebnetime for Namsos-skolen

Bevar ungdomsskolen – for barnas beste og bolyst