Herold

I mitt forrige innlegg, «Med habilitet som våpen», skrev jeg om hvordan et informasjonsmøte arrangert av styret i Leirfjord Bredbånd 27. november 2023, senere har blitt brukt som argument for å erklære andre politikere inhabile. Den diskusjonen kan sikkert fortsette. Men det egentlige problemet med dette møtet er ikke habilitet. Det egentlige problemet er hva møtet faktisk var, og hva det ikke var.

Dette møtet ble avholdt samme dag som formannskapet var samlet. Formannskapet fungerte samtidig som generalforsamling for Leirfjord Bredbånd AS. Dersom styret ønsket en avklaring fra eier om kontraktsinngåelse og finansiering, fantes det derfor en helt enkel løsning: å innkalle til generalforsamling den dagen. Det gjorde man ikke. I stedet ble det holdt et uformelt informasjonsmøte uten beslutningsmyndighet.

Konsekvensen av det er ganske enkel: Generalforsamlingen fikk aldri anledning til å ta stilling til kontraktsinngåelsen på nytt etter at den økonomiske situasjonen i kommunen var kjent, før kontrakten ble signert i desember 2023. Beslutningen ble dermed i realiteten tatt av styret i selskapet alene.

Dette skjedde heller ikke i et vakuum. Allerede i august 2023 visste styret hvordan den økonomiske situasjonen i kommunen var. Det var også betydelig overlapp mellom personer som satt i styret og samtidig var politikere i kommunen, flere av dem også i formannskapet både før og etter valget i 2023. Det betyr at styret ikke kan hevde at dette kom overraskende. Man visste hvilke økonomiske rammer kommunen hadde, og man visste hvilke beslutningsorganer som eksisterte. Likevel valgte man å ikke legge saken fram for generalforsamlingen.

I ettertid har dette møtet fått en nesten mytisk rolle i debatten. Det har blant annet blitt brukt til å hevde inhabilitet hos to av formannskapets medlemmer, blant annet fordi varaordfører deltok i møtet. Men her oppstår det et ganske interessant paradoks. Samtidig som møtet brukes som grunnlag for habilitetsinnsigelser, viser det seg nemlig at møtet ikke hadde noen beslutningsmyndighet i det hele tatt. Det var ikke en generalforsamling. Det ble ikke fattet vedtak. Det kunne heller ikke gi noen eierinstruks.

Det gjør situasjonen enda mer spesiell når man ser på dokumentasjonen som senere er blitt trukket fram. Referatet fra møtet er signert 3. februar 2026, mens selve møtet fant sted 27. november 2023. Referatet er heller ikke signert av alle som deltok i møtet, men av (tidligere) styremedlemmer i selskapet. Likevel brukes dette referatet som dokumentasjon på hva eier skal ha ment eller signalisert i møtet.

Dermed står man igjen med et litt underlig bilde: Et møte uten beslutningsmyndighet brukes til å hevde inhabilitet hos folkevalgte, samtidig som referatet som skal dokumentere hva som skjedde, først dukker opp flere år senere.

Et informasjonsmøte er nettopp det: et informasjonsmøte. Det kan ikke erstatte en generalforsamling i et aksjeselskap. Når generalforsamlingen i praksis satt samlet samme dag, men aldri fikk saken til behandling, står det derfor igjen et mer grunnleggende spørsmål enn alle habilitetsdiskusjonene: Dersom saken hadde blitt behandlet i en generalforsamling den dagen formannskapet allerede var samlet, kunne anbudsprosessen da blitt stoppet der og da?

Hvis svaret på det spørsmålet er ja, blir også konklusjonen ganske enkel: Da var det styrets ansvar både å synliggjøre at en slik brems fantes, og å legge til rette for at den faktisk kunne bli brukt.