Herold

Nå er Narvik i ferd med å bli et serverrom for KI-giganten OpenAI. I enorme maskinhaller skal tusenvis av servere regne døgnet rundt fra utgangen av 2026.

Akkurat nå bygges nemlig Europas største datasenter for kunstig intelligens i Narvik. Det er klart de store techselskapene vil tjene på dette, men uten klare krav vil både Norge og Narvik sitte igjen med smulene.

OpenAI skal leie mesteparten av det norsk-eide gigasenteret i Narvik. Det tjener de mye på, fordi en av de mest energikrevende oppgavene i datasentre er å kjøle ned varme servere. Narvik har billig strøm, fornybar energi og et kjølig klima. Det reduserer prislappen til OpenAI betydelig sammenliknet med de andre datasentrene de kan bruke. I tillegg gjør Norges fornybare energi dem grønnere, som er et godt salgstriks i 2026. Resultatet blir at spørsmål du sender til ChatGPT sendes til Narvik, besvares der og sendes tilbake til deg.

For Norge kan det virke som en god idé. Det kan sette Norge på datasenter-kartet. Det er lurt, for kunstig intelligens og digitale tjenester bruker vi hver dag. Og de er helt avhengige av datasentre. Når data behandles i Norge, må også OpenAI forholde seg til GDPR som er strengere enn personvernet i Amerika. Et stort datasenter til i Europa kan dermed være et steg nærmere et godt personvern for norske brukere.

Narvik kommer dårlig ut av likningen. Medier som NRK skriver at dette kan drive arbeidskraft og KI-miljøer til Narvik. Men ifølge Menon Economics trengs bare 280 ansatte i Narvik til å drive datasenteret. På et så stort prosjekt får Narvik altså lite tilbake. Og disse jobbene handler ikke en gang om teknologiutvikling, men om drift og vedlikehold av bygninger og strømforsyning. Narvik blir altså ikke et nytt Silicon Valley, og Norge får heller ikke ta del i teknologiutviklingen dette datasenteret kan skape.

Narvikingene kan derimot forvente seg fem ganger høyere strømpriser. Moderne KI-datasentre kan bruke like mye strøm som en liten by, og trekker det fra det lokale strømnettet. Så i praksis bygger vi bare infrastruktur for teknologigigantene og forsyner dem med billig strøm.

Resultatet kan bli en litt absurd situasjon for Narvik; en liten norsk by som driver infrastrukturen bak verdens mest avanserte kunstige intelligens – uten å selv ta del i teknologien. Det høres ut som en Black Mirror-episode, der Narvik blir et serverrom for teknologigigantene. Men det må ikke bli sånn.

Filosof Aksel Braanen Sterri foreslår at senteret bør brukes som et CERN for KI. Da vil det ikke bare være en serverhall, men et forskningssenter der noen av verdens mest avanserte KI-modeller kan utvikles. På samme måte som CERN samler fysikere fra hele verden for å forske på universets byggesteiner, kan et slikt senter gi Norge kapasitet til å utvikle egne, gode KI-modeller som gir oss full kontroll over hvordan dataene behandles. Det gir Norge faktisk teknologisk suverenitet istedenfor å bare tilby våre naturressurser til en billig penge. Han foreslår også at startup-selskaper og forskningsmiljøer bør kunne kjøpe tilgang til lavere priser om de lokaliserer seg i Norge.

Fordelen med en slik løsning er at datasenteret blir mer enn en serverhall. Norske forskningsmiljøer vil få tilgang til regnekraft som i dag bare er tilgjengelig for de største teknologiselskapene.

Narvik kan også nyte godt av det. For eksempel kan teknologistudenter ved UiT ha internships eller utføre prosjekter på et av verdens mest avanserte KI-sentre, slik at UiT blir mer attraktivt og Norge får ta del i teknologiutviklingen. Det kan gjøre Narvik til en mer attraktiv studentby. For som fysikkstudenter drømmer om å jobbe ved CERN, vil teknologistudenter ønske å gjøre prosjekter ved et slikt senter.

Men for at dette skal skje må Narvik kommune og Norge stille krav. Hvis vi ikke gjør noe, risikerer vi å gjenta et gammelt mønster. Vi leverer ressursene, mens andre står for innovasjonen og tar mesteparten av verdiskapingen. De som bare leverer ressursene, har historisk sjelden kommet godt ut. I en tid der kunstig intelligens kan bli det neste oljeeventyret, er dette derfor en kortsiktig strategi.

Narvik kan bli et av Europas knutepunkt for fremtidens KI-utvikling. Eller et serverrom for teknologigigantene. Spørsmålet er hva Narvik velger å bli.