Herold

Rekrutteringskvota for Nord-Norge er en gladsak som bommer på målet. Flere arktiske bønder må få et løft, skriver politisk redaktør i Nationen, Anne Ekornholmen.

Smartembed for https://omny.fm/shows/nationen-p-ret/ekornholmen-feilsl-tt-melkekvoteordning

Nå skal det bli enklere å etablere seg som melkeprodusent i Troms og Finnmark! Det glade budskap kommer fra Landbruks- og matdepartementet: Det er åpnet for å søke på den såkalte «rekrutteringskvota» for de to nordligste fylkene, en ordning som ble etablert gjennom jordbruksavtalen i fjor.

Det høresut som en god dag for landbruket i nord. Eller?

Målet er klart og viktig:Å få flere inn i jordbruksnæringa - og melkeproduksjon spesielt, flere bønder. Høyere sjølforsyning og bedre beredskap i et område av landet der det står i fare for å rakne.

Landbruksdirektoratet tilbyr totalt fire millioner liter grunnkvote til éi krone per liter, til bønder som vil etablere seg med melkekyr. Hver bonde kan søke om 700.000 liter. Kandidater som er 35 år eller yngre blir prioritert, men alle som oppfyller vilkårene kan søke.

Vilkårene, ja. De sier blant annet at man ikke kan ha eid eller leid kvote de siste tre åra. Støtten skal gå til aspirerende bønder som starter på scratch. Ikke til dem som vil overta etter far, eller som vil utvide allerede eksisterende produksjonsvolum.

Vegringen mot å gi rekrutteringskvote ved generasjonsskifter, begrunnes i at det vil flytte kvoteliter nordover og i praksis bli en omfordeling av melkeproduksjon fra andre fylker til Troms og Finnmark.

Hvis man ståri et generasjonsskifte og i ferd med å overta en gammel driftsbygning der produksjonen er lagt ned og kvota solgt - der det har vært opphold i drifta - da kan man heller ikke sette inn nye melkekyr i dette båsfjøset. Det må bygges om først.

Heller ikke nye melkebønderkan starte opp i båsfjøs. Det er ikke lov, etter forskriftene om hold av storfe. Og det står ingen tomme løsdriftsfjøs i Finnmark og bare venter på innrykk av melkekyr. En ivrig, ung bonde må altså først bygge løsdriftsfjøs.

Å sette opp en driftsbygning i Øst-Finnmark kan komme opp i 30 millioner kroner. Byggekostnadene er enorme. Nå trengs det ikke full finansieringsplan godkjent ved søknad om kvote, bare at man er i en prosess. Men hvor lett er det å få Innovasjon Norge med på lån og finansiering til bygging hvis man ikke allerede har noe produksjon? Unge bønder kan lett havne i en fastlåst situasjon.

Intensjonene omnyetablering der det trengs aller mest er det ingenting i veien med. Men hvor mange tror landbruksministeren at denne rekrutteringskvoteordningen i realiteten treffer? Hvem er tiltaket rettet mot?

Én - 1 - bonde.Det er det nøkterne anslaget fra Anne Guttormsen, landbruksrådgiver for både Tana, Berlevåg, Nesseby, Vardø, Sør-Varanger og Kautokeino, i praksis for halve Finnmark.

Hun kjenner til én som vurderer å ta over driften etter sin far. Faren solgte melkekvota i fjor, men angra seg og leide den tilbake. Dermed er det ikke kvote på gården og sønnen har ikke selv eid eller leid melkekvote de tre siste åra - som er et vilkår for å kvalifisere til å søke på rekrutteringskvota. Samtidig har det ikke vært opphold i drifta, som betyr at det gamle fjøset fortsatt kan brukes.

Et ganske særegent tilfelle, med andre ord.

Muligens kanregelverket også passe enkelte ammekuprodusenter som kan tenke seg å legge om til melkeproduksjon, da et slikt fjøs relativt lett kan bygges om. Det betyr imidlertid en slags intern «kannibalisering» i næringa, som ikke fører til flere bønder, bare endring av driftsform.

Og det er ikketanken bak ordningen. Både landbruksministeren og faglaga vil revitalisere landbruket i nord - få flere inn, det er det ingen grunn til å tvile på. Det er det også et stort behov for.

Mange ilokalsamfunnet lever av og med de få bøndene som er igjen. Tana kommune har under 3000 innbyggere, men likevel marked for to materialbedrifter, en rekke håndverkere, regnskapskontorer og andre bedrifter som har sitt livsgrunnlag nettopp på grunn av ringvirkningene fra landbruket.

Men det er et korthus. Hvis landbruket forsvinner, ryker også grunnlaget for annen verdiskaping i industri, foredling og næringsliv, for bosetting og beredskap.

Det framstårfeilslått å utelukke generasjonsskifter fra ordningen om rekrutteringskvoter. Hvorfor straffe - og ikke inkludere - unge bønder som brenner for å ta over? Hvis målet er rekruttering, bør nettopp de som har vokst opp på gården og vil satse, nyte godt av statens tiltak.

De har alleredeen fot innenfor næringen, har den praktiske kunnskapen og viljen. Ved å utelukke denne gruppa, sjaltes de mest realistiske kandidatene ut.

Kanskje er deten risiko for at konsekvensen vil være at noe av dagens melkeproduksjon geografisk flyttes nordover, fra andre fylker. Mener man alvor med å revitalisere næringa i nord, må det likevel til.

Byline Anne Ekornholmen