Herold

Dagfinn Føllesdal, født 22. juni 1932, døde fredfullt den 1. mars i år, 93 år gammel. Med det har norsk filosofi mistet sin aller fremste, og norsk akademisk liv har mistet en som har betydd svært mye for forskere i mange fag,

Dagfinn kom til filosofi fra realfag, skrev i 1956 magisteravhandling i Oslo om forholdet mellom de tyske filosofene Gottlob Frege og Edmund Husserl, grunnleggerne av henholdsvis analytisk filosofi og kontinental filosofi. Hans dype innsikt i begge disse tradisjonene ble et kjennetegn gjennom hele hans karriere.

Han tok sin doktorgrad i 1961 ved Harvard med Quine, kanskje den tidas viktigste filosof, som veileder. Dagfinn skrev om Quines kritikk av modal logikk, og identifiserte begrensninger i Quines argumenter. Dette var et viktig bidrag til logikk og grunnlagsproblemer i semantikk og i teorier om mening. Mening har åpenbare forbindelser til intensjonalitet; i videre arbeid med spørsmålene fra Quine kom forbindelsene til Frege og Husserl tydelig fram på nytt. Språk, mening, intensjonalitet, rasjonalitet og forklaring ble de primære forskningstemaene hans. Etter noen år ved Harvard, kom han tilbake til Oslo, ble professor i Oslo fra 1967 til 2000; han ble også professor på deltid ved Stanford fra 1968 helt fram til 2011.

Han publiserte flere hundre arbeider, og påtok seg store oppgaver og verv. Han satt i 25 tidsskriftredaksjoner, var medlem av 9 vitenskapelige akademier, og var preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han mottok store priser for sitt arbeid, og var kommandør av St. Olavs Orden.

I internasjonal filosofi spilte Dagfinn en sentral rolle. Han hadde venner og kjente i de fleste land. Hans spesielle vennlighet og faglige åpenhet var avgjørende. Familien betydde mye, spesielt hans avdøde kone Vera. Svært mange er takknemlige for alt han gjorde, og all hjelp han ga.

Jon Elster, Olav Gjelsvik, Øystein Linnebo og Lars Walløe