Herold

Jeg ble veldig opprømt da jeg oppdaget Budstikkas førstesideoppslag lørdag 14. mars som handlet om pedagogmangelen i Bærums barnehager. Endelig kommer bemanningskrisen mer og mer på dagsordenen.

Så satte jeg kaffen i vrangstrupen. Min sjefs sjef, kommunalsjef for oppvekst barnehage i Bærum, Monica Andersen, hevder at barn med særskilte behov i Bærum får tett oppfølging gjennom Spesialpedagogisk tjeneste og PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste). Gjør de det, Monica?

Jeg er pedagogisk leder i en kommunal barnehage i Bærum og har erfart flere ganger at veien fra undring over et barns adferd til vi får et vedtak om spesialpedagogisk oppfølging er lang og tidkrevende.

Bare én av tre Bærums-barnehager oppfyller pedagognormen

Det skal kartlegges, undres, observeres, dokumenteres, diskuteres, avventes og møtes. Mye av dette arbeidet foregår mens pedagogen er borte fra avdelingen, og det blir ikke satt inn vikar. Hvor ivaretatte er egentlig barna med særskilte behov mens pedagogen jobber med saken, Monica?

I realiteten sitter pedagogen på kontoret og skriver søknad til PPT så tastaturet klaprer, mens to ansatte står igjen med 18 barn på avdelingen hvor kaos råder.

Kari vil tegne. Martin kaster klosser i hodet på Gunnar. Line gråter. Sandra vil sitte på fanget. Olav har mistet perlene på gulvet. Amir vil fortelle om lillebrors bursdag. Oda har tisset på seg. Line gråter fortsatt. Mohammed har bæsjet i bleien.

Alle skal bli sett. Alles behov skal anerkjennes. Alle skal få hjelp på en gang. Nåde den ansatte som går på do. Kan du gå på do når du behøver det, Monica?

Reels til alle saker

Også Per som har særskilte behov, skal bli sett oppi kaoset. Behovene hans er like store selv om søknaden til PPT ennå ikke er sendt. Mon tro hvordan det går med Per mens han er på avdelingen med to ansatte og 17 andre barn.

Det er uheldig å forlate en avdeling på 18 barn når det bare er igjen to ansatte. Men det er også veldig uheldig å ikke forlate avdelingen, for da blir ikke søknaden til PPT sendt. Og da får barnet i hvert fall ikke den tette oppfølgingen det trenger.

Dette illustrerer skvisen pedagoger står i hver eneste dag på jobb. Vi kjenner på et voldsomt ubehag ved daglig å måtte velge det vi håper gjør minst vondt for ansatte og barn. For det finnes ikke gode alternativer, bare dårlige og litt mindre dårlige.

Hva tror du, Monica? Er pedagogmangelen kanskje også påvirket av bemanningen og arbeidsbelastningen, Monica?

Tilbake til Per. Heldigvis får vi innvilget en assistent én dag i uken. Uheldigvis strever Per hver dag. Det betyr at vi klarer å gi Per og de 17 andre barna på avdelingen litt ekstra én dag i uka. De fire resterende dagene er vi fortsatt tre ansatte på jobb med 18 barn.

I løpet av uka skal også pedagogen ha fire timer plantid og delta på diverse møter, veiledning og kanskje også en foreldresamtale. Hvordan tror du egentlig det går med Per disse fire dagene, Monica?

Er du fortsatt sikker på at barn med særskilte behov blir ivaretatt og får den tette oppfølgingen de trenger, Monica?

Sitat Vesterdahl

Barnehagen satset annerledes: – Her har de ansatte tid til barna

Får millioner til barnehagene

Slår alarm om krise i barnehagene i Asker og Bærum: – Verre enn vi trodde

I dag heier vi på barnehagene