Flertall på Stortinget vil ha mer oljeleting i nord

Argumentet er ikke lenger bare penger, men nasjonal sikkerhet. Men ekspert frykter at oljeplattformer i nord kan bli mål for russiske angrep.

Saken oppsummert:

Flertall på Stortinget støtter mer oljeleting i nord, med argumenter om nasjonal sikkerhet og økt tilstedeværelse i Arktis.
Frp, Høyre, Sp og Ap ser på oljeleting som sikkerhetspolitikk, mens SV, MDG, Rødt og Venstre advarer mot klimarisiko og miljøkatastrofer.
Barentshavet anses som Norges viktigste strategiske område, med store uoppdagede ressurser, men også høy risiko og utfordringer knyttet til iskantsonen.
Ekspert advarer mot sikkerhetsrisiko, inkludert mulige russiske angrep på oljeplattformer.
Regjeringen og Equinor fortsetter satsingen på olje og gass, med rekordhøy produksjon og nye utvinningstillatelser i 2026.
Arbeiderpartiet støtter leting opp til iskanten, men er skeptiske til å åpne områder nord for denne grensen, noe Frp ønsker.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Jeg mener vi må jobbe oss nordover breddegrad for breddegrad, sier Kristoffer Sivertsen, stortingsrepresentant for Frp.

Han legger ikke skjul på at partiet hans ser på Barentshavet som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.

– Økt oljeaktivitet i Barentshavet er sikkerhetspolitikk. Nå som det internasjonale fokuset på Arktis øker, er det helt nødvendig at Norge tar et tydeligere ansvar og åpner for leting etter olje og gass lenger nord, sier Sivertsen.

Han og Frp vil i tillegg til økt leting og aktivitet, også åpne opp for leting i nye områder, nemlig i Barentshavet nord. Det har ikke de andre partiene gitt uttrykk for.

Der er det stengt for oljevirksomhet på grunn av iskantsonen.

Fakta om iskantsonen

Iskantsonen er et område i Barentshavet, der det er bestemt at man ikke skal lete etter eller utvinne olje og gass.
Årsaken til vernet, er at området er spesielt viktig for en rekke fiske- og dyrearter - også truede arter.
Siden isdekket i dette havområdet varierer i utstrekning fra år til år, har Stortinget etter faglige anbefalinger vedtatt følgende definisjon:
Iskanten går der det er 15 prosent daglig sjanse for mer enn 15 prosent is i april. April brukes som mål, siden dette er måneden der isen har gått lengst mot sør.
Fremskrittspartiet vil i likhet med olje- og gassnæringen ha en en såkalt «dynamisk iskant» - og mener iskanten skal gå «der isen til enhver tid er».
Iskanten er en svært omstridt grense.

Kristoffer Sivertsen sitter i energikomiteen for Frp. Han mener vi må ha øyne og ører i nord på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Det anslås at over 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet, ifølge Sokkeldirektoratet (ekstern lenke).

Det er i dette området sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel er størst, men det er også her usikkerhetene er størst.

Barentshavet er et havområde nord for det norske fastlandet og det nordvestlige Russland.

Frp vil åpne for leting nord i Barentshavet. De vil endre hvor langt nord en kan lete etter olje og gass.

SV mener klimakrisen vil forverres

Lars Haltbrekken (SV) mener Frp snur sikkerhetsbegrepet på hodet.

– Det Frp overhodet ikke har skjønt, er at klimakrisen er en betydelig sikkerhetsrisiko med økt ekstremvær, større flyktningstrømmer og ødeleggelser, tordner Haltbrekken.

Les hva de andre partiene mener:

Haltbrekken peker på at Norge i flere tiår har sikret tilstedeværelse i nord gjennom kystvakt, fiskeri og forskning, helt uten oljeplattformer.

– Å åpne for dette nå vil bare øke faren for alvorlige klimaendringer og oljesøl i ekstremt sårbare havområder, sier han.

Et flertall støttet Høyres forslag om en ny petroleumsmelding (ekstern lenke) i januar, som skal legges frem senest våren 2027 for å sikre forutsigbare rammevilkår for næringen.

I Barentshavet har det vært begrensede funn av olje og gass, men det anslås at det kan ligge store mengder ressurser under havbunnen.

Og mens det diskuteres om å åpne opp for mer leting, så har inngangen til 2026 vært preget av en serie hendelser som underbygger flertallets ønske om mer aktivitet:

Ekspert sier oljeplattformer kan være utsatt for angrep

Aage Borchgrevink er rådgiver i Helsingforskomiteen, ekspert på Russland og har skrevet bøker om både Putin og Equinor.

Han mener Norge må vise muskler og være til stede i nord.

– Hvis vi lar oss true av russerne kommer ikke det til å gjøre oss mer sikre. Det er bedre å være tydelige enn forsiktige.

Han er likevel skeptisk til å gå i gang med mer leting og aktivitet i Barentshavet nå.

– Dette kommer til å ha store kostnader som må på bordet før vi setter i gang. Vi må ha en gjennomtenkt holdning til hvordan utgiftene skal betales. Industrien må selv være med på å dekke deler av denne infrastrukturen, mener han.

Han tror oljeplattformer i Barentshavet kan være attraktive mål for russerne.

– Risikoen er økende på grunn av det sikkerhetspolitiske bildet med sabotasje og cyberangrep over hele Europa. Å bygge ny infrastruktur i nord vil være utsatt på mange vis. Det vil koste store summer å ha et overvåkningsregime og nødvendige forsikringer på plass, sier han.

Herold