Tøffere sanksjoner og stadig flere familier som blir berørt av Russlands aggressive krig i Ukraina, kan ha blitt et problem for Vladimir Putin.

Vladimir Putins upopulære krig

Tøffere sanksjoner og stadig flere familier som blir berørt av Russlands aggressive krig i Ukraina, kan ha blitt et problem for Vladimir Putin.

«Svært lei» av krigen

Annonsørinnhold

Vanvittige BlackWeek-tilbud

Angriper sykehus

- Maksimalt med smerte

Presset må fortsette

Motstand i Kreml

- Moskva skynder seg

- Systematisk brutt ned

Ny Putin-advarsel

- Grenseløst naivt

Mer om

Krigen i Ukraina:

I en ny meningsmåling gjennomført av den statlige aktøren All-Russian Public Opinion Research Center (VCIOM), framkommer det at den pågående krigen begynner å tære på også for den russiske befolkningen.

Undersøkelsen viser at over 56 prosent av russerne for første gang har erklært at de er «svært lei» av krigen i Ukraina.

Ytterligere 27 prosent sier de «delvis er enige» i dette.

Totalt sett fant sosiologer krigstretthet blant 83 prosent av russerne. Samtidig har andelen av de som ikke er lei og ønsker at kampene skal fortsette, falt til under 20 prosent.

• Det er store tapstall med mange skadde og drepte soldater, sÃ¥ det er ikke sÃ¥ rart at det blir en krigstrøtthet etter nesten fire Ã¥r med krig. Det som er overraskende, er at motstanden mot krigen er sÃ¥pass sterk, og at dette kommer ut til offentligheten, sier Jardar Østbø, professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Han påpeker at dette er et meget sensitivt tema i Russland, og at tallene stammer fra presidentadministrasjonens forberedelser til Duma-valget neste år.

• Og disse tallene var nok ikke beregnet pÃ¥ offentliggjøring, sier Østbø.

Han tar forbehold om hvordan og i hvilken setting spørsmålene er stilt, men han syns uansett at det er overraskende at det kommer fram såpass sterke tegn på krigstrøtthet.

• Dette er ganske typisk nÃ¥r begge sider kjemper, men intet territorium endrer seg. Da begynner befolkningen Ã¥ stille spørsmÃ¥l ved hva som er meningen med det hele, sier Scott Gates, professor ved Institutt for Statsvitenskap pÃ¥ Universitet i Oslo.

Han har forsket på hvordan Russland opererer på bakken i Ukraina. Et mønster som går igjen er at de angriper sykehus og sykestuer med droner eller raketter etter angrep mot russisk sone.

• Vi kjører statistiske analyser og ser pÃ¥ om angrepene er med overlegg, og vi ser pÃ¥ tidspunktene for angrepene. Vi har ganske klare beviser for at angrepene er gjort med overlegg, gitt de presise vÃ¥pnene Russland har. Vi kan ikke være helt sikre pÃ¥ alle angrepene, men nÃ¥r de angriper sykebiler med droner er det ganske opplagt, sier professoren.

Det andre de har testet er om Russland gjengjelder ukrainske angrep rett etter at de har blitt utført.

• Det er sterk sammenheng mellom angrep pÃ¥ helsefasiliteter og resultater nÃ¥r Russland mister territorier. Da angriper de med det samme, og det interessante er at angrepene blir beordret lokalt - ikke fra Moskva som har vært tilfellet tidligere i krigen, sier Gates.

Han mener angrep på sykehus er svært ødeleggende. Da dreper de skadde soldater, lokale pasienter, doktorene og sykepleierene. Det fører også til at legene og sykepleierene vegrer seg for å dra tilbake på jobb, sier han.

• De sÃ¥rer og pÃ¥fører den ukrainske befolkningen maksimalt med smerter for at de skal gi opp krigen. Det samme skjer nÃ¥r de angriper sivile mÃ¥l i de store byene, de vil pÃ¥føre innbyggerne størst mulig smerter, sier Gates.

Professoren mener tallene fra den russiske meningsmålingen er svært overraskende, og det kan være en beskjed fra befolkningen til Kreml om at de ønsker fredsforhandlinger.

• NÃ¥ har Russland tatt sÃ¥ mye land at de har sikret Krim-halvøya og hvis grensene blir gÃ¥ende der frontlinjene er i dag, kan de leve innenfor relativt trygge rammer, sier Scott Gates til Dagbladet.

Siden fullskalakrigen brøt ut 24. februar 2022 har over en million russiske soldater blitt drept eller hardt skadet, ifølge den amerikanske tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS).

De høye tapstallene, og en vanskeligere økonomisk situasjon for mange i Russland, har gradvis ført til en større misnøye med krigen i Ukraina.

• RentenivÃ¥et i Russland er skyhøyt, og inflasjonen er svært høy. Prisen pÃ¥ brød, egg og kjøtt har steget, og selv om krigsøkonomien har ført med seg høyere lønninger, spesielt for de som er knyttet til forsvarsindustrien, er de økonomiske utsiktene ikke sÃ¥ lyse som propagandaen hevder, sier han.

Mange av de ansatte i Kreml skal også være motstandere av krigen. Dette har kilder nær Kreml fortalt til The Washington Post. Ifølge folk på innsiden er de fleste i Kreml mot krigen, men de er redde for å si dette til Vladimir Putin.

• Det er interessant at det til og med her skal være et flertall som er mot krigen. Men det viktige er hva de gjør, ikke hva de tenker. De mÃ¥ utad vise at de er patrioter. De mÃ¥ være lojale og har tilpasset seg virkeligheten sÃ¥ godt de kan, men i det private tenker de helt annerledes, sier Jardar Østbø .

Han tror de aller fleste russere opplever at de uansett ikke kan gjøre noe med krigen. Hvis de går ut i gatene og demonstrerer blir de møtt med politivold eller enda verre virkemidler.

• Disse tallene burde være en oppvekker for regimet, men de har sÃ¥ sterke kontrollmekanismer og de har klart Ã¥ atomisere befolkningen i sÃ¥ stor grad, at krigen kan fortsette selv om misnøyen er høy, sier Jardar Østbø.

At presidentadministrasjonen bruker disse tallene i sin kommunikasjon med regionene, viser at regimet er klar over utfordringen, men at de ikke vil endre kurs av den grunn, mener han.

Det ville vært ideelt for Putin å ha stor støtte for krigen i befolkningen, men han er på ingen måte avhengig av det.

• Det er ingen organisert opposisjon igjen eller noen store protester, dette er mekanismer som Vladimir Putins regime systematisk har brutt ned over tid, sier Jardar Østbø til Dagbladet.

Også i Ukraina ønsker de fred. 7 av 10 ukrainere ønsker nå en forhandlingsløsning som får slutt på krigen med Russland så raskt som mulig, ifølge en meningsmåling.

Det er det amerikanske selskapet Gallup som har utført målingen. Nesten 70 prosent svarer at Ukraina bør forsøke å forhandle fram en slutt på krigen så raskt som mulig.

Bare 24 prosent mener Ukraina bør kjempe videre helt til krigen er vunnet, skriver NTB.

Endringen er markant siden 2022, da Russland invaderte Ukraina med store militære styrker. Den gang svarte hele 73 prosent i en Gallup-måling at Ukraina burde kjempe videre for å vinne krigen.

Meningsmålingsselskapet skriver at den ukrainske støtten til krigsinnsatsen «kollapser». Samtidig har ønsket om en forhandlet fredsløsning blitt sterkere, særlig siden 2023.

Selv om mange ønsker fred, tror bare en firedel at kamphandlingene vil ta slutt i løpet av de neste tolv månedene.

President Volodymyr Zelenskyj sier at ukrainske og europeiske tjenestepersoner skal møtes i slutten av uka for å diskutere detaljer i en eventuell våpenhvile.

• Det er ikke en plan for Ã¥ avslutte krigen. Først og fremst trengs det en vÃ¥penhvile, sa Zelenskyj til pressen i Kyiv tidligere i høst.