Herold

«De største endringene i Oslo på et kvart århundre».

Slik lød siste setning - fremført med malmfull røst - da Saliba Andreas Korkunc (H) presenterte byrådets forslag om å redusere antall bydeler fra 15 til åtte i «storstua» i bydelshuset på Tøyen torg mandag.

Revolusjon?

Er det dekning for påstanden byråden kommer med? Blir forandringene så store for byens innbyggere? Står vi overfor en revolusjon?

«Massesammenslåing», fastslo Avisa Oslo, som det er all grunn til å stole på, i sitt hovedoppslag.

Enorme endringer: Slik vil de at framtidas Oslo skal se ut

Like før byråden avsluttet sitt høytidelige innlegg, innrømmet han at «den store bydelsreformen» var et politisk produkt som kom på markedet helt uten prislapp.

Byrådet vet altså ikke om det de har foreslått blir dyrere, billigere - eller om kostnadene blir som i dag - for kommunen.

I selve byrådssaken står det:

«For at endringene skal være kostnadsnøytrale og på kort sikt uten budsjetteffekt for bykassen samlet, må byrådet vurdere de samlede økonomiske og administrative konsekvensene av de enkelte forslagene nærmere når bystyret har gjort vedtak i denne saken».

Kostnadsnøytralitet, der altså. Det må bety at målet er at Oslo kommunes driftsbudsjett verken skal økes eller minskes, men at verken vi eller byrådet selv vet om det er dette som kommer til å skje hvis bystyret vedtar reformen.

Kjenner ikke konsekvensene

Hvilket også betyr at byrådet ber bystyret om å vedta «de største endringene på et kvart århundre» uten å vite de økonomiske konsekvensene av sitt eget vedtak.

«Byrådet legger opp til et utredningsarbeid i fase 4, som skal følge utredningsinstruksen i stort og omfatte risikovurderinger, kost/nyttevurderinger og vurderinger med tanke på mulige gevinstuttak samt økonomiske og administrative konsekvenser. Bydeler og sentrale virksomheter skal involveres i utredningsarbeidet og deres synspunkter skal dokumenteres».

Oslo kan få en splitter ny bydel. Dette håper han kommunen tar høyde for: – Behovet er stort

Og:

«Gevinstene ved å gjennomføre en bydelsreform kan knyttes til gevinster på tre nivå: Gevinster for samfunnet, virksomheten og innbyggeren. Dette er gevinster som ikke enkelt lar seg beregne, men hvor det er mulig å sannsynliggjøre gevinster som kan omsettes i direkte og indirekte økonomisk effekt».

Greit å vite

Er det min hensikt å kritisere byrådet for dette?

Egentlig ikke.

Men jeg synes det er greit at vi alle vet det.

For hva er byrådets forklaring på dette?

«Flere av oppgavene som byrådet foreslår å overføre, så vel som tiltak byrådet foreslår å iverksette, er foreløpig ikke fullt ut utredet. Dette er oppgaver eller tiltak foreslått av høringsinstansene eller vurdert som aktuelle av byrådet selv», skriver byråd Korkunc.

Oslo-kartet skal totalforvandles. Forslagene til nye bydelsnavn florerer: – Dette engasjerer

Dette gjelder følgende oppgaver, ifølge byrådets dokument:

• Kulturskolen som i dag ligger i Kulturetaten
• Uteseksjonen som i dag ligger hos ligger i Velferdsetaten.
• Myndighet til å behandle klage på avslåtte søknader om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan, som i dag ligger hos byutviklingsutvalget.
• Ansvar for lokale kultur- og idrettstilskudd som i dag ligger i Bymiljøetaten.
• Fastsettelse av takster for beboerparkering.
• Utstedelse av HC-kort som i dag ligger i Bymiljøetaten.

Kjøper forklaringen

Man kan ikke beregne kostnadene av noe man ikke helt vet hva er ennå!

Vi får, inntil videre i hvert fall, kjøpe den forklaringen, tenker jeg.

Da byrådet i oktober i fjor sendte et forslag til bydelsreform ut på høring, ba de folk vurdere tre alternativer: Seks, sju eller åtte bydeler. Byrådet konkluderte i dette dokumentet med hvem av de tre alternativene de anbefalte.

Jeg kjenner imidlertid til at byråd Korkunc hele tiden har hatt alternativet med sju bydeler som sin personlige favoritt. I Avisa Oslo har vi derfor i noen regnet vi med at dette alternativet ville bli foreslått.

Men det skjedde ikke!

Hvorfor foreslår da samme byråd nå åtte - og ikke sju - bydeler?

Her begynner det å bli komplisert:

For store bydeler

For det er fortsatt modellen med sju bydeler som danner grunnstrukturen for forslaget som ble lagt fram mandag.

Høringen viste at mange var kritiske til bydel 3 i høringsnotatet. En viktig grunn var at den ville ha blitt veldig stor. Dagens bydeler Grünerløkka, Gamle Oslo og Sagene ville gitt en «monster-bydel» med over 140.000 innbyggere. Den ville blitt dobbelt så stor de tre minste bydelene i det daværende forslaget.

Samtidig ville nesten hver eneste kommunale bolig havnet i bydel 3.

Ikke minst Ap var negative til særlig dette forslaget. Og byrådet vil svært gjerne ha Ap med på denne reformen. Et bredest mulig flertall vil gjøre reformen mer legitim og robust.

I høringsrunden protesterte bydelsutvalgene i Sagene og Nordre Aker mot forslaget om en slik «monster-bydel».

Ville slå seg selv sammen

Begge bydelsutvalgene argumenterte for at Sagene og Nordre Aker burde slås sammen.

Og dette ble løsningen, selve Columbi egget, så å si.

For det første unngikk man at én bydel fikk over 140.000 innbyggere. Nå vil bydel 3 bli på 95.000 innbyggere, ved at kun Grünerløkka og Gamle Oslo slås sammen.

For det andre sørger dette for at bydel 1 ikke blir på 134.000 mennesker, men 90.000 - fordi dagens Sagene tas ut av forslaget om bydel 1, som også bestod av hele Ullern og Vestre Aker.

For det tredje fører dette til en noe større spredning av de kommunale boligene.

Nå blir bydel 6 - dagens Alna, Grorud og Stovner - den største med 115.000 innbyggere. Den minste blir bydel 8 - Nordstrand og delbydelene Bjørndal, Mortensrud og deler av Bjørnerud - med 78.000 innbyggere.

I tillegg har byrådet vist vilje til å komme kritikerne fra høringsprosessen i møte. Man har delt delbydel Skøyen i to, det samme gjør man med gamle og nye Etterstad.

Vil få Arbeiderpartiets støtte

Da gjenstår spørsmålet:

Blir dette vedtatt?

Ja, det tror jeg er ganske sikkert at det blir.

I hvert fall rammeverket, altså at det skal være åtte - og ikke 15 bydeler - i Oslo, og at de endelige bydelsgrensene kommer til å ligne veldig på de som byrådet nå formelt foreslår.

Men ikke uten forhandlinger i bystyret. Ap vil nok kreve noen ekstra gjennomslag for å stemme for en bydelsreform foreslått av et byråd av Høyre og Venstre.

Mitt inntrykk er at Ap har et ønske om - og politisk interesse av - å støtte hovedtrekkene. Jeg tror også Frp og KrF kommer til stemme for, mens MDG og trolig SV vil stemme nei. I tillegg kommer Rødt helt sikkert til å stemme nei.

Bedre politisk håndverk

Slår mine tips inn, vil det ble et betydelig flertall for reformens overordnede rammer. Byrådet har sånn sett demonstrert et langt bedre politisk håndverk i denne saken enn i, for eksempel, den sammenhengende skandaløse behandlingen av Skolebehovsplanen.

Men det vanskeligste blir neppe å bestemme antall bydeler og nye navn på dem, som innbyggerne er bedt om å komme med forslag til.

Det vanskeligste blir å få politisk flertall for - og støtte blant ansatte og brukere og folk flest - for å flytte oppgaver og virksomheter fra den sentrale kommune og etatene, og ut til bydelene.

Det er først når dette skjer at det gir mening å snakke om en reform, og ikke bare en organisatorisk sammenslåing, altså en sentralisering. Og hva prislappen blir på.

Og hvordan skal det sikres at lokaldemokratiet ute i bydelene styrkes, slik flertallet i bystyret har forutsatt? Jeg kan, for å si det for*siktig, forsikre om at Avisa Oslo kommer tilbake til saken.*

Videoreels SoMe – LEGG DENNE NEDERST I ALLE SAKER

Der var du på hugget, Marit!

Slipp de smålige kuttene løs, det er vår!

Begge smiler i skjegget. Jeg tipper de knegger litt og

Et overskudd som skaper kvalme

Det koker på Frogner. Byråden svarer ikke godt