Herold

Han står helt stille ved bassengkanten. Fingrene klemmer hardt rundt flisene.

Vannet når ham til magen, men han tør ikke slippe taket.

«Jeg kan ikke», sier han stille.

Ved siden av ham hopper en annen gutt uti, uten å tenke. Han plasker, ler og roper til vennene sine.

Forskjellen mellom dem handler ikke om mot. Noen barn har vært mye i vann før. Andre møter det nesten ikke.

Svømming er noe mer

I flere år har jeg arbeidet med prosjekter som handler om barns møte med vann i barnehagen. Mange barn har svært ulike erfaringer og forutsetninger. Noen hopper uti uten å nøle. Andre holder hardt i kanten første gang.

Snart begynner badesesongen igjen. Strender, brygger og svaberg fylles av barn som løper mot vannet. Det er noe av det fineste med sommeren.

Men midt i gleden finnes også et alvorlig spørsmål: Er barna våre trygge i vann?

Mange møter med vann

Svømming handler egentlig om noe mer: vannkompetanse. Først og fremst er ikke det å svømme langt eller teknisk riktig. Det handler om å bli trygg i vann – å forstå hva som er trygt og hva som kan være farlig.

Barn som får gode erfaringer med vann tidlig, utvikler både trygghet og respekt for det. Samtidig vet vi at ikke alle barn får den muligheten.

Særlig i deler av Groruddalen er tilgangen til svømmebasseng begrenset. Skolene trenger bassengene, og det er forståelig. Men da blir det lite igjen til de yngste barna.

Når barn først møter vann gjennom organisert opplæring i skoleløpet, ofte i store grupper og med lite tid til øving, blir det vanskelig å bygge trygghet og erfaring.

Barn trenger ikke ett kurs. De trenger mange møter med vann over tid.

Erfaringene som er omtalt er fra prosjektene: «Vanntrygghet starter i barnehagen» og «Svømming i barnehagen», som gir flere barnehager trygge og gode erfaringer med vann.

• Store forskjeller mellom bydelene: Her er svømmeferdighetene dårligst

Har ikke råd, tid eller tilgang

Når det offentlige tilbudet er begrenset, blir mer ansvar overlatt til familiene. Noen foreldre melder barna på kurs. Andre har ikke råd, tid eller tilgang. Slik kan noe så grunnleggende som trygghet i vann bli avhengig av hvor man bor – og hvilke ressurser familien har.

Det er et problem, både for sosial likhet og for samfunnssikkerheten.

Jeg har sett hvor mye som kan skje når barn får tid: Barn som først er redde, begynner å flyte. Barn som holder seg fast i kanten, tør å slippe taket. Barn som ikke vil få vann i ansiktet, dykker etter ringer på bunnen.

Det viktigste er ikke prestasjon, men at barna utvikler trygghet, forståelse og gode vurderinger i møte med vann. Derfor bør vannkompetanse begynne tidlig. Barnehagen er et godt sted å starte.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Prisene på Tøyenbadet stenger folk ute

Se de første bildene av Oslo østs tredje bad på tre år. Dette er beskjeden til vestkanten

Influenser kritiseres etter video fra Tøyenbadet: – Peker på og «henger ut» på videoene sine

Ellevill interesse for nakentilbudet: – Tydelig noe folk vil ha