Derfor er det nesten umulig Ă„ forlate sosiale medier
Teknologiselskapene gjÞr plattformene verre med vilje, uten Ä frykte at du vil forlate dem, mener ForbrukerrÄdet.
Feeden flommer over av reklame og innhold du ikke har bedt om.
Likevel blir du vÊrende pÄ plattformen.
Hvordan skal du ellers fÄ invitasjon til innflytningsfest?
Meta, som eier Facebook, har for lengst kvittet seg med konkurransen ved Ă„ kjĂžpe opp Instagram og WhatsApp.
Gradvis har de sikret at det finnes fÄ andre reelle alternativer.
Dette er ett av mange bevisste steg teknologiselskapene gjÞr, for Ä sÞrge for at du ikke vil forlate dem, selv om du er misfornÞyd, mener ForbrukerrÄdet.
Og det fungerer.
«Drittifisering» av plattformene
Teknologiselskapene bruker mer enn algoritmer og endelÞs skrolling for Ä fÄ deg hekta.
En av mekanismene kaller ForbrukerrÄdet for «innlÄsing». MÄlet er at du, av ulike grunner, skal fÞle at du ikke lenger kan forlate plattformen.
Det er der du opprettholder det sosiale nettverket ditt.
PÄ Snapchat, for eksempel, kan du opparbeide deg «Snapstreak» hvis du snakker med en person over flere dager.
Mange har snapstreaker som gÄr over flere Är.
For at du skal klare Ä forlate plattformen mÄ du overtale alle andre til Ä gjÞre det samme, mener ForbrukerrÄdet.
I en omfattende rapport slÄr ForbrukerrÄdet alarm om «enshittification» eller pÄ norsk «drittifisering» av teknologiselskaper.
I april 2018 satte en aktivistgruppe hundre pappfigurer av Meta-sjef Mark Zuckerberg utenfor kongressen i USA. De demonstrerte mot spredningen av falske kontoer og desinformasjon pÄ Facebook.
Begrepet ble fĂžrst lansert av forfatter og teknologikommentator Cory Doctorow for noen Ă„r siden.
Det handler om hvordan produkter og tjenester blir dÄrligere, etter hvert som de har bygget seg opp en stor kundebase.
â SmĂ„ endringer som gradvis gjĂžr tjenestene verre, men som isolert sett oppleves som for smĂ„ til at du handler, sier fagdirektĂžr i ForbrukerrĂ„det Finn Myrstad.
â Er du misfornĂžyd med en butikk eller en restaurant, sĂ„ gĂ„r du bare et annet sted. Det er forbrukermakten. Det funker ikke her, mener fagdirektĂžr i forbrukerrĂ„det, Finn Myrstad.
Den gradvise forringelsen av tjenestene kan, ifĂžlge teorien, deles inn i tre stadier:
â Vi Ăžnsker Ă„ skape en bevissthet rundt problematikken. At folk lĂ„ses inne og ikke har noe sted Ă„ gĂ„, er et resultat av bevisste beslutninger, som er tatt av mennesker innenfor selskapene for Ă„ Ăžke profitten pĂ„ bekostning av forbrukerne, sier Myrstad.
Endrer vilkÄrene sakte
Eksemplene pÄ selskaper som «drittifiserer» plattformene er mange, ifÞlge rapporten.
Snapchat, som nÄ skal ta betalt for «Minner», er et klassisk eksempel pÄ dette, mener ForbrukerrÄdet.
En funksjon som folk i mange Ă„r har brukt til Ă„ lagre bilder gratis.
â Det legges ut et agn, du biter pĂ„, sier Myrstad.
â SĂ„ fĂ„r de deg over pĂ„ en verre avtale etterpĂ„. Du har blitt aktiv i en digital tjeneste, sĂ„ endrer de sakte vilkĂ„rene pĂ„ plattformene.
Snapchat er en svÊrt populÊr plattform i Norge. IfÞlge rapporten til ForbrukerrÄdet er over 90 prosent av alle tenÄringer i landet pÄ Snapchat.
Og bildene â de finnes kun pĂ„ Snapchat.
â Vi vet at de ogsĂ„ har gjort det vanskelig, eller omtrent umulig, Ă„ lett laste ned innholdet sitt og flytte det til en annen tjeneste. Da er brukerne sjakkmatt hvis de Ăžnsker Ă„ beholde alle minnene sine fra ungdomstida, sier Myrstad.
â Dette stemmer ikke. Snapchat-brukere kan enkelt laste ned minnene sine direkte til egne enheter, sier Christian Mogensen leder for samfunnskontakt i Snapchat i Norden, til NRK.
IfÞlge han er det kun de som har lagret mer enn 5 GB i «Minner», som mÄ oppgradere. De vil fÄ ett Är pÄ seg fÞr de mÄ gjÞre dette.
â Planene vĂ„re er pĂ„ linje med tilsvarende tjenester. For eksempel tilbyr Apple opptil 5 GB gratis lagring fĂžr de tar betalt for iCloud-lagring, sier han.
NRK har stilt Meta spÞrsmÄl om «drittifisering». De har ikke svart pÄ vÄr henvendelse. Snapchat svarer dette om at de blir trukket frem som et selskap som forverrer plattformen sin:
â Vi mener at den eneste mĂ„ten Ă„ lykkes over tid i teknologibransjen er Ă„ kontinuerlig innovere, utvikle seg og bygge produkter som skiller seg ut, sier Mogensen og viser til nye oppdateringer hos Snapchat.
Forventer at KI-chatbotene er neste
ForbrukerrÄdet ser ogsÄ tendenser til «drittifisering» av KI-botene.
Generativ kunstig intelligens rulles ut til alle helt gratis, og det integreres i tjenester som vi bruker fra fĂžr.
â NĂ„ har vi sett at OpenAI skal begynne Ă„ vise reklame i feeden sin, eller i produktet sitt, sier Myrstad.
OpenAI tester fĂžrst annonser for brukere i USA. OpenAI-sjef Sam Altman har tidligere sagt at han er imot annonser. NĂ„ har han snudd.
Hvis KI-chatbotene begynner Ă„ gi svar som inneholder skjult reklame, kan det vĂŠre vanskelig for folk Ă„ oppdage, ifĂžlge rapporten.
â NĂ„r sprĂ„kmodellene blir blandet med hvem som betaler mest for Ă„ gi svar tilbake, sĂ„ gjĂžr det, det til en mye dĂ„rligere tjeneste, sier Morten Goodwin, KI-professor ved Universitetet i Agder.
OpenAI opplyser pÄ egne nettsider at annonsene ikke vil pÄvirke svarene til ChatGPT, og at annonsÞrer ikke har mulighet til Ä forme eller rangere svarene.
En mulig «drittifisering» av KI-chatbotene har potensial til Ä fÄ stÞrre konsekvenser enn det har hatt pÄ sosiale medier, mener Goodwin.
Morten Goodwin er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.
â Det er mange, helt groteske eksempler, pĂ„ feil bruk av sprĂ„kmodellene, sier han.
Han forteller at flere bruker modellene til mer enn de egentlig er laget for. Som for eksempel at man bruker den som psykolog, eller spĂžr KI-botene om slanketips.
â De virker sĂ„ smarte, og de virker som et menneske, og de rĂ„dene virker sĂ„ bra, at vi kan miste kontroll nĂ„r disse sprĂ„kmodellene oppfĂžrer seg galt, sier Goodwin.
â Og da er det helt klart farligere enn at du fĂ„r en dum reklame pĂ„ Facebook.
Det investeres enorme summer i utviklingen av generativ kunstig intelligens.
Men mange av KI-selskapene blĂžr penger.
â Det er et gigantisk gap mellom inntjening og utgifter, sier Myrstad.
Han frykter at historien vil gjenta seg med KI-selskapene.
â Hvis vi ser hva selskapene tidligere har gjort.De har samlet inn data, vist reklame og funnet mĂ„ter Ă„ holde brukerne hektet og lĂ„st inne pĂ„ plattformene sine.
âVi risikerer Ă„ gjenta feilene, men kanskje med enda stĂžrre konsekvenser.