Herold

Bjarte Lunde Aarsheim og Morten Jensen sikret seg søndag en plass i evigheten her i Stavanger. Nå vil de bli snakket om i flere generasjoner, og det er dem vel forunt.

Schouen, Morten og Batty

Pokerspillerne slo til

Viking har vunnet serien. For første gang på 34 år. Smak på den!

Da en kollektiv og elektrisk kraft, på 16.000 mennesker, stormet banen søndag kveld, markerte det slutten på en ørkenvandring. En tørke som ikke er naturlig for en så stor klubb. Det faktum at det har gått så lang tid, gjør følelsene rundt det så enormt mye sterkere.

Sannsynligvis større og sterkere enn ved noe Viking-gull i klubbens 126 år lange historie.

Det som skjedde søndag kveld, vil barna som var på kampen, ta med seg resten av livet. En hendelse de vil snakke om til sine egne barnebarn 50–60 år fram i tiden.

En slik prestasjon som Viking har gjort i 2025, må settes i kontekst.

Da kommer man ikke utenom de to som har styrt det hele fra sidelinjen.

Mange har prøvd etter Benny Lennartsson i 1991. Det har ikke skortet på navnene.

Roy Hodgson, Uwe Rösler, Tom Prahl, Kjell Jonevret, Åge Hareide og Poul-Erik Andreassen er tungvektere som har gitt det et forsøk.

De feilet alle.

Når det endelig har skjedd, er det Morten fra Tananger og Bjarte fra Hundvåg som har fått det til.

Etter alle de millionene av kronene Viking har sunket i jakten på rask suksess, var det til slutt de lokale guttene som klarte det. Det er også helt sammenfallende med den planen som ble lagt i klubben etter nedrykket i 2017. Det vi ser nå, er sluttproduktet av en strategisk endring.

Viking kunne ikke bruke penger som medisin mot krisediagnosen.

De måtte samle folket, følelsene – og alle de lokale kreftene. Både de beste lokale spillerne, de beste lokale administratorene – og de beste lokale trenerne.

Det er dette som ligger forankret inne i gullmedaljene som ble delt ut søndag kveld.

Undertegnedes foreldregenerasjon har snakket om Kjell Schou-Andreassen, mens den neste generasjonen har ropt på Benny Lennartsson.

Den oppvoksende generasjonen i Stavanger kommer til å snakke om Morten Jensen og Bjarte Lunde Aarsheim.

At dette har gått med en totrenermodell, er også oppsiktsvekkende. Mange var skeptiske da det ble kommunisert at de skulle ta tømmene sammen etter Bjarne Berntsen.

Det har fungert til fingerspissene bra.

Morten Jensen har vært sirkushesten og sjakkspilleren. Lunde Aarsheim er stillfaren utad, men med et voldsomt temperament inn i gruppen.

Begge har hatt enorme hjerter for klubben. Oppdraget med å trene Viking er enormt. At de har vært to, tror jeg er en vesentlig del av suksessfaktoren.

«Sammen er vi sterke», sa alltid Petter Thoresen. Det gjelder også for et trenerteam.

Mye av nøkkelen til suksessen ligger i at Vikings trenere utfyller hverandre personlighetsmessig. Jensen får dratt med seg den litt mer konservative Lunde Aarsheim inn i nye tanker, mens Lunde Aarsheim får roet ned Jensen når han bikker over med sine trekk og påfunn.

Sammen er de gull!

At Viking har tatt ned et Bodø/Glimt på maksfart, sier det meste om hvilken prestasjon dette er fra trenerduoen. Viking er ikke seriemestere fordi Glimt har snublet. De vinner fordi de har vært bedre over 30 kamper.

Mye av grunnen til det finner vi hos trenerne til Viking. Glimt har nok bedre enkeltspillere. De har et bedre grunnspill. De har et høyere maksnivå.

Det var utgangspunktet inn i denne sesongen.

Hvordan skulle Lunde Aarsheim og Jensen jobbe seg rundt det? Med spillerne de hadde?

En del av det har handlet om å sparke inn den siste døren. Bokstavelig talt!

Mer fysikk har gitt vanvittig med dødballmål. Det har også gjort Viking til landets beste dødballag. Her må også Stig Vik Nedrebø nevnes – og settes to streker under.

Trenerne har lenge vært gode til å endre kampbilder. Til å finne måter å vinne på.

Sesongen 2025 er et studium av å treffe riktig. Mer enn noen andre.

Jensen og Lunde Aarsheim har også jobbet seg rundt problemer underveis. Både skader på spisser – og ikke minst perioden da alle markerte ut Joe Bell. Da det skjedde for ofte tok de grep. De snudde kort og godt midtbanetrioen på hodet. Etter at Kristoffer Askildsen ofte trakk ned, som en dyp midtbanemann til høyre for Bell, ble det verre for motstanderne. Samtidig kunne han fylle hullet en ultraoffensiv Sondre Bjørshol etterlot seg ved behov.

Måten Viking spiller på, er full av slike små posisjonelle tvister. Det er ingen rett frem 4-3-3-formasjon offensivt.

Samtidig som Bjørshol dundrer opp på vingen, trekker ofte Zlatko Tripic inn som en tier. Han har utviklet seg til å bli en bred playmaker – i mye større grad enn en ving.

På motsatt side får Edvin Austbø carte blanche til å utfordre. Hver gang. Alltid. Det defensive ansvaret hans er begrenset.

Det betyr igjen at Kristoffer Haugen må stå igjen. Ofte trekker han inn som en tredje midtstopper.

Summen har vært uforutsigbarhet. Et lag som er nesten umulig å forsvare seg mot.

Et mesterlag. Skapt av to lokale trenerikoner.

De har også vist et enormt mot som trenere. Duoen viktigste egenskap er å våge.

Man har nesten aldri sett det i større grad enn mot Fredrikstad. Viking fikk ikke hull på sin dyptliggende motstander de første 45 minuttene.

*Da slo pokerspillerne til. *

Kristoffer Haugen ble sendt opp. Nesten som en ekstra ving. Samtidig som laget kun sto igjen med to stoppere mot to FFK-spisser. Det er baller det! Viking rant nærmest over FFK.

Motet til trenerne er det som nå har sørget for gull, og at man kan høre Champions League-hymnen i bakgrunnen.

Nå er de profeter i egen by. Legender. Og det er bare så fortjent.

Gratulerer Viking! Gratulerer Morten og «Batty»! Gratulerer Stavanger!

Dette er de fem punktene som snudde Viking: – Jeg begynner nesten å grine når jeg tenker på det

De som snudde Viking: – På et tidspunkt følte jeg at det bare var Kjartan Salvesen og jeg igjen

Tripic fra Transnistria til konge av Stavanger