Herold

Jonas Svensson har fortsatt mye toppfotball i seg. Jeg er redd han komme i samme kategori som de tidligere hjemvendte sønnene i Rosenborg.

Ole Selnæs burde vært selvskreven i den norske VM-troppen. Nå må han i stedet konsentrere seg om å forsvare plassen sin i RBK. Det er snart ingen som klarer det. Det er ikke mulig i et lag der alle er blitt flinke til å dyrke hverandres svakheter. Jonas ble hentet som venstreback, som ikke er hans optimale rolle, men okey, hvis det var det laget behøvde, så er han fullt ut i stand til å ta rollen. Etter å ha øvd seg gjennom vinteren, ble han belønnet med en plass sentralt på midtbanen i serieåpningen, midt imellom to indreløpere som ikke lenger er indreløpere.

Der hører han ikke hjemme.

otto-biografi

Sånn er det blitt i en klubb og et lag der ledere og trenere stadig snakker om «prosjektet», men der ingen av dem er i stand til å forklare hva det går ut på. Det er det fine med dagens Rosenborg; det er ikke mulig å være uenige med dem, fordi det ikke er mulig å vite hva de mener. Mushaga Bakenga oppsummerte det veldig presist i TV 2 etter kampen i Molde: Det er ikke bare selve laget som er ute av kurs. Det gjelder hele klubben. Sånn sett er lagets fullkomne forvirring et godt bilde på tilstanden i klubben.

Jonas er kommet hjem til en klubb som ikke vet forskjell på nord og sør, øst og vest, og som ikke har anelse om hvor den kommer fra, særlig ikke det, eller hvor den skal. Sånn ser det ut på banen også; spiller vi hit eller dit, fremover eller bakover, soneforsvar eller markering? Det er opp til hver enkelt spiller å finne ut av det. Det er så vidt gode iboende ferdigheter i spillerstallen at det likevel vil være godt nok til å vinne omtrent like mange kamper som de taper. Særlig når de blir provoserte, som etter kampen i Molde, vil de kunne hente fram noe.

Men det vil ikke bære over tid.

Jonas vil ikke få dyrke sine sterkeste sider, som er en voldsom gjennombrudd- og løpskraft, primært i rollen som sideback, helst til høyre, eller som indreløper. Rollene finnes ikke lenger i RBK. De er opphevet, eller i beste fall utvisket.

Hele Trøndelag undrer seg på hvordan det kunne gå så galt, for du finner kanskje bare ett tilsvarende eksempel på en total kollaps i europeisk fotball: IFK Göteborg. Også der handler det om en medlemsmasse som ikke aksepterer at fotball er et fag og en spesiell bransje, og som setter folk inn i ledelsen som ikke har forutsetninger for det, og som derfor naturligvis bemanner sportslig avdeling som den gjør.

I Rosenborger de folkene som kjenner klubben; kulturen og spillet, og som var delaktige, dyttet bort, marginalisert, til dels latterliggjort; «for gamle!», «fotballen har utviklet seg». Sånn er det ikke i de klubbene som leverer år etter år, som Sogndal og Real Madrid, Hødd og Bayern München. Innovasjonen i de klubbene skjer med utgangspunkt i gamle suksesskriterier.

Det har vært mye diskusjon om de som er kommet tilbake til Rosenborg på tampen av karrieren sin. Noen burde ikke blitt hentet. Når det gjelder Ole Selnæs var det egentlig et scoop, intet mindre. Han har fortsatt forutsetninger for å være Norges beste i det som nå heter 6-er-rollen, i RBK bekledd av blant andre Brandhaug og Skammelsrud, på landslaget i tillegg for eksempel Rekdal og Sander Berge. Selnæs er gradvis og systematisk blitt en dårligere utgave av seg selv. Jeg er redd det samme vil skje med Jonas.

Om RBK noen gang kan komme tilbake? De som styrer og heiagjengen deres påstår at de fortsatt har trua.

Det hjelper lite når det de tror på er helt feil.

Døgnet Svensson aldri vil glemme: – En cocktail av følelser

Klausul utløst: LFK får penger for tidligere storscorer

Først fødsel – så ny toppklubb