Herold

Det innebærer at nesten halvparten av personer i Norge med demenssykdom ikke får den demensdiagnosen som gir dem tilgang til det tjenestetilbudet de har krav på.

Dette skrev Statsforvalteren i Trøndelag i 2019:

De nasjonale kartleggingene av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens viser, at det har vært store fremskritt på demensområdet fra vi fikk vår første demensplan i 2007 og frem til i dag. Får man først diagnosen finnes det nå mange gode tilbud ute i kommunene. Dette kan være jevnlig oppfølging av hukommelsesteam, dagaktivitetstilbud, pårørendeskoler og samtalegrupper, tilrettelagte botilbud med tjenester med mere.

Demensdiagnosen «låser opp» tilbudet kommunen har og gjør det lettere å få tilgang til tilpasset hjelp. Uten diagnosen blir konsekvensen at man ikke får tilbud, eller at man får et tilbud som ikke er godt nok tilrettelagt. Man går også glipp av muligheten til å planlegge livet videre med demens.

Det er med andre ord et stort behov for en felles innsats i arbeidet med diagnostisering, slik at denne pasientgruppen og deres pårørende får tilgang til det tjenestetilbudet som finnes for dem. Et godt diagnostisk arbeid forutsetter et tettere samarbeid mellom fastlegene og kommunene.

5 eksempler fra Trøndelag i 2026.

Stjørdal mangler demensplan, politikerne der har ikke etterspurt slik plan. De folkevalgte i Stjørdal har ikke oversikt som viser antall med demensdiagnose, antall nye henvisninger for kartlegging, ventetid kartlegging, antall pasienter/pårørendefamilier med oppfølging av hukommelsesteamet.

I fjor var det 544 med demens i Stjørdal, i årene fram til 2030 vil det bli mer enn 900 nye tilfeller av demens i kommunen.

Levanger har ingen demensplan. Hukommelsesteamet besto av 1,45 årsverk. Koordinator i 85% stilling og hjelpepleier i 60%. Antall henvisninger om kartlegging eller oppfølging:

2021: 76, 2022: 92, 2023: 89, 2024: 105

I 2024 hadde 188 innbyggere oppfølging av hukommelsesteamet, men ifølge demenskartet var det 479 personer med demens i Levanger i 2025. Bare i 2025 ble det 128 nye tilfeller og fram mot 2030 vil det komme mer enn 130 til 150 nye tilfeller årlig.

Verdal vedtok demensplan i år. Hukommelsesteamet hadde bare 0,65 årsverk fram til høsten 2025, nå ett årsverk.

Status i 2024 var 136 med demensdiagnose, 193 med kognitiv svikt, men ikke utredet/kartlagt. Ventetid på utredning /kartlegging opptil 5-6 måneder.

Antall henvisninger:

2022: 49, 2023: 101, 2024: 46

30 pasienter / pårørendefamilier systematisk oppfølging i 2024.

Bare i fjor ble det 100 nye tilfeller av demens i Verdal og totalt 364 personer som skulle vært registrert med sin diagnose. I perioden fram til 2030 vil det årlig bli mer enn 100 nye tilfeller årlig.

Steinkjer har nå demenskoordinator i 100% stilling og hukommelsesteamet med totalt 2 årsverk. Men på grunn av manglende utlysning av stilling etter slutt, har teamet ikke kunnet følge opp tjenesten i 2024 og 2025, mange oppgaver ble lagt på is og ventetidene ble lange, opp til 2,5 år.

Antall brukere nå i 2026: 282

Nye henvendelser siste 5 år: 2021: 91, 2022: 97, 2023: 114, 2024: 111, 2025: 103

Med 654 personer med demens i 2025 og 173 nye tilfeller det året og med utsikt til 753 personer med demens i 2030 og 198 nye tilfeller det året ligger Steinkjer også langt bak Helsedirektoratets Demensplan 2025 målsetting: «Personer med demens og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede tjenester».

Namsos har demensplan «Helhetlig demensomsorg 2021–2024», som er forlenga til 2027.

På spørsmål om formannskap, kommunestyre eller underutvalg er orientert siste 12 måneder om status i arbeidet med hjemmebesøk, utredning og oppfølging av pasienter med demens, svarer kommunalsjef Helse og velferd, Gørhill Skogseth Andreassen: «de orienteringer som er gitt har vært på overordnet nivå, det politiske nivå mottar normalt ikke detaljert informasjon om enkeltprosesser» (epost 04.03.26)

Hvor mange av Namsos sine 373 innbyggere med demens kommunen hadde registrert, hvor mange av de 99 nye tilfellene som fikk stilt diagnosen og dermed tilbud om hjelp fra kommunen viser ingen offentlig oversikt.

Kommunene prioriterer ikke demensomsorg. Det hjelper ikke de demente og deres pårørende om kommunen har en demensplan, dersom hukommelsesteamet er altfor lite. Det kan se ut som KS anbefaler kommunene om å fjerne gapet mellom antatt forekomst av demens og registrert demens i kommunen, ved å si at kommunen ikke kan forventes å møte de dementes behov for hjelp fordi det er for stort.

Gjennom seminarer og debatthefter prøver KS å styre de folkevalgtes prioriteringer. I fjor var fokus på arbeidet med å senke innbyggernes forventning til hva kommunesektoren kunne bidra med. I år er slagordet «å øke endringstakten for bærekraftig velferd», de ber om forslag til lure løsninger som ikke koster noe.

Hvorfor etterspør ikke kommunestyre og formannskap status i hukommelses teamets arbeid? Er svaret at de fleste av disse representantene ikke bryr seg?

Verre er det kanskje at eldrerådene heller ikke etterspør om hukommelsesteamene har nok folk til å gjøre en god jobb.

Har kommune - administrasjonen et sjølstendig ansvar for å informere når mange av kommunens innbyggere ikke får den hjelpa de har krav på?