Nå må vi erstatte de mest belastende fartshumpene
Jeg støtter Merethe Baustad Ranum når hun sier at det er fornuftig å finne andre løsninger som kan erstatte dagens humper. Det er på høy tid å ta dette på alvor.
Dette er en sak som dessverre for bussjåførene i Trondheim har pågått i åresvis.
Den første e-posten gikk til datidens ordfører Rita Ottervik i september 2022 og saken har derav pågått siden.
For å se hele bildet så er dette en sak som har hvert i Trondheim siden midten av 2000-tallet og fikk en god løsning i mai 2013. Da vedtok formannskapet at man skulle legge fartsputer i kollektivtraseen på kommunal vei. Et vedtak som fungerte som fjell!
Bussjåførene var fornøyd, passasjerene var fornøyd, politikeren var fornøyd, AtB var fornøyd og trafikksikkerheten ble ivaretatt.
Nå er Trondheim er storbyen i Norge med høyest tetthet av fartshumper, altså modifiserte sirkelhumper. Humper bremser farten – ja. Men de sliter også unødig på folk og materiell når de er feilplassert, for bratte eller ligger tett i ruter der både kollektivtrafikk skal fram.
Vi er ikke mot fartsdemping. Tvert imot. Sikkerhet først. Vi vet at fartsputer (bussputer) reduserer belastningen på busser og større kjøretøy sammenlignet med klassiske humper – en erfaring Statens vegvesen også peker på.
Nå har man også kommet såpass langt i utvikling at fartsdisplay er også en god løsning som et fartsreduserende tiltak.
Dette handler også om arbeidsmiljø. NRK har dokumentert et annet sted i Norge at det yrkessjåfører har sagt i årevis: gjentatte og krappe humper gir rygg- og nakkeplager, og bidrar til at noen forlater yrket. I en tid med sjåførmangel har vi ikke råd til å gjøre hverdagen hardere enn nødvendig. (ref Yrkessjåfører får ryggplager – ber om alternative fartshumper – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio)
Dette er ikke en kamp mellom trygg skolevei og gode arbeidsvilkår. Vi kan og må klare begge deler. Når Ranum sier «vi bør finne andre løsninger», hører vi en invitasjon til samarbeid. Jeg som fagforeningsleder stiller meg bak dette – og stiller med erfaringene fra hverdagen for å finne de løsningene som gir passende fart, høy trygghet og et bærekraftig arbeidsmiljø, sammen med andre forbund, AtB og verneombud.
Det Trondheim nå trenger er et nytt politisk vedtak om fartsreduserende tiltak som står seg over tid.
Jeg ser frem til møteinvitasjon fra Ranum.