Herold

Sykefraværet i Norge har lenge vært høyt, og debatten om årsaker og løsninger har vært intens. Derfor er det verdt å merke seg en utvikling som lett kan drukne i overskrifter: Sykefraværet går nå marginalt nedover.

På papiret kan nedgangen virke beskjeden. I praksis er effekten betydelig. Det siste året har antall tapte dagsverk gått fra rundt 40 millioner til 39 millioner. Det betyr at mer enn én million arbeidsdager er tilbake i arbeid.

Selv små forbedringer i sykefraværet kan altså gi store effekter for arbeidslivet, virksomhetene og samfunnet. Spørsmålet er hva neste steg bør være.

Vårt svar er enkelt: Vi må investere mer i lederne.

Ledere er nøkkelen i sykefraværsoppfølgingen

Forskning og erfaring peker i samme retning: Den nærmeste lederen spiller en avgjørende rolle i oppfølgingen av sykmeldte medarbeidere.

God sykefraværsoppfølging handler først og fremst om relasjon, kommunikasjon og trygghet. Den ansatte må oppleve at arbeidsgiver bryr seg og ønsker å finne løsninger, samtidig som lederen er tydelig på ansvar, oppfølging og muligheter for tilrettelegging.

I praksis opplever mange ledere usikkerhet i slike situasjoner. Frykten for å si noe feil kan føre til at samtaler utsettes eller at oppfølgingen blir mer passiv enn nødvendig. Da mister man ofte det viktigste virkemiddelet i sykefraværsarbeidet: tidlig og god dialog.

De krevende samtalene må trenes

Oppfølging av sykefravær er i stor grad en kommunikasjonsoppgave. Ledere må kunne snakke om arbeidsevne, tilrettelegging og tilbakeføring til arbeid i situasjoner som ofte er sårbare og komplekse.

Det er ikke rimelig å forvente at dette mestres uten trening. På samme måte som ledere utvikler kompetanse innen økonomi, HMS og strategi, bør de også trene på sykefraværsdialog. Et eksempel er kurset Kommunikasjon i sykefraværsoppfølgingen, som nettopp fokuserer på hvordan ledere kan gjennomføre gode dialoger med sykmeldte medarbeidere. Slike tiltak bidrar til å flytte sykefraværsarbeidet fra administrasjon til faktisk ledelse.

Det finnes etter hvert gode faglige rammeverk og verktøy som kan støtte dette arbeidet. Digitale treningsplattformer og simuleringer gjør det mulig å øve på krevende samtaler før de skjer i virkeligheten. Eksempler på dette er løsninger som Preppio og Abel, som nettopp brukes til å bistå ledere i systematikken i sykefraværsoppfølging, i vanskelige dialoger og i beslutningssituasjoner samt hjelpe den syke tilbake.

Poenget er ikke hvilket verktøy man bruker – men at ledere faktisk trener.

Fra regler til ledelse

Norge har allerede et omfattende regelverk for sykefraværsoppfølging gjennom arbeidsmiljøloven, IA-avtalen og NAVs systemer. Utfordringen ligger sjelden i regelverket, men i gjennomføringen.

Oppfølgingsplaner skal skrives, dialogmøter gjennomføres og tilrettelegging vurderes. Men kvaliteten på disse prosessene varierer betydelig fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Her er lederkompetansen avgjørende. Når ledere får opplæring i hvordan man gjennomfører gode oppfølgingssamtaler og håndterer krevende situasjoner, tas samtaler tidligere, kontakten opprettholdes bedre og flere kan komme gradvis tilbake i arbeid.

En million dager er bare begynnelsen

At sykefraværet har gått marginalt ned det siste året, er gode nyheter. At denne nedgangen tilsvarer over én million arbeidsdager, viser hvor store effekter selv små forbedringer kan ha.

Hvis bedre lederoppfølging kan redusere sykefraværet bare litt til, vil gevinsten være betydelig – for virksomheter, ansatte og samfunnet.

Derfor bør oppmerksomheten flyttes fra debatt til kompetansebygging.

Vi trenger flere ledere som er trygge i dialogen med sykmeldte medarbeidere – og som faktisk tar den.

For når ledere mestrer disse samtalene, skjer det ofte noe viktig: Flere mennesker finner veien tilbake til arbeid.