Herold

En av de viktigste velferdsordningene vi har i Norge er Lånekassen. Lånekassen har vært selve verktøyet som har sikret at mennesker uavhengig av bakgrunn eller økonomi har kunnet ta utdanningen de ønsker. Det har vært viktig for å bygge et samfunn der klasse ikke går i arv, men hvor forskjeller og hvilken familie du er født inn i ikke har satt begrensninger på hvem du kan bli. Unge Høyre har nå tatt ordet for å endre på denne ordningen, og kutte i stipendet til studier de mener ikke er samfunnskritiske. Mitt spørsmål til Unge Høyre er hvilket samfunn de ønsker seg?

Det er ikke en hemmelighet at studenter flest allerede står i en vanskelig situasjon økonomisk. I dag rapporterer studenter allerede at de er nødt til å jobbe ved siden av studiet, og at det påvirker resultatet studentene leverer. Dette betyr allerede at det er en barriere blant studenter, som i samfunnet ellers, der de ressurssterke studentene har større forutsetninger for å lykkes. Forslaget til Unge Høyre styrker dermed de store forskjellene som allerede eksisterer mellom studenter.

Vi er helt enige om at vi trenger flere personer inn i de samfunnskritiske yrkene våre, men svaret på denne utfordringen kan ikke være å ta fra studentene våre valgfriheten. Vi må styrke stipendet for å sikre tryggheten for økonomien til studentene. Løsningene på disse utfordringene må være å styrke rettighetene i arbeidslivet, sikre at lønningene er tilstrekkelige, og reflekterer utgiftene i samfunnet, og at vi oppretter flere studieplasser innenfor de yrkene vi vet det er en stor etterspørsel i samfunnet.

Det samfunnet Unge Høyre tar til orde for å skape er et samfunn hvor vi istedenfor ønsker at alle kan lykkes, hvor vi gir muligheter istedenfor begrensninger, og hvor vi bygger fellesskap istedenfor å rive dem ned. Spørsmålet er om vi ønsker å beholde det samfunnet, eller om vi ønsker å gå i en retning der det er lommeboka til foreldrene dine, og ikke din egen motivasjon og ønsker som avgjør hvem du kan bli.