Herold

Norge er et av verdens rikeste land, men under asfalten, i jernbaneskinnene og i de rustne vannrørene våre skjuler det seg en virkelighet som er i ferd med å gå ut på dato.

Sannheten er at ryggraden i norsk infrastruktur i all hovedsak ble bygd for 70 år siden – eller enda lenger tilbake i tid. Vi lever i et moderne samfunn som hviler på et fundament konstruert for en helt annen tidsalder.

Ifølge rapporter som Norges tilstand 2025 fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er store deler av vårt felles gods preget av et enormt vedlikeholdsetterslep. Mye av jernbanenettet vårt ble planlagt og bygd for over hundre år siden, med svinger og stigninger tilpasset damplokomotiver – ikke moderne tog.

Etterlyser ny politisk retning

Det er på tide å innse at disse gamle løsningene ikke holder i 2026. Vi i Hol og Ringerike Høyre etterlyser en ny politisk retning for samferdsel, preget av langsiktighet og nasjonale behov framfor lokale omkamper. Det betyr at nasjonale politikere også må akseptere det andre deler av samfunnet har forstått – at det finnes en rekkefølge: først planlegger man, så prioriterer man, og til slutt gjennomfører. I norsk samferdselspolitikk skjer ofte det motsatte. Nye prosjekter hopper over de gamle, og vi ender opp med å bruke enorme ressurser på planlegging uten at det faktisk bygges. Når kommuner, næringsliv og innbyggere opplever at vedtatte planer stadig kan endres, svekkes også forutsigbarheten. Slik Sp’s Stian Bakken i Ringerike gjør med Bergensbanens forkortelse i leserinnlegg 9.3.26 i Ringerikes Blad.

Gjennom Høyres strategi «Bygg landet sammen» vil partiet prioritere prosjekter som styrker Norges konkurransekraft og binder by og land, bo- og arbeidsmarkeder tettere sammen. For Hallingdal og Ringerike handler dette om gode forbindelser til resten av landet, for folk, næringsliv og beredskap.

Sikkerhetspolitiske situasjon

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er moderne infrastruktur blitt mer enn samferdselspolitikk. Som NATO-medlemmer er Norge, Sverige og Finland avhengige av robuste veier og jernbaner for å kunne ta imot alliert støtte og forsyninger dersom en krise oppstår. Det handler om sikkerhet og beredskap.

En moderne og robust infrastruktur er selve fundamentet i totalforsvaret, og i «Totalforsvarsåret 2026» må vi erkjenne at beredskap starter med asfalt og skinner.

For å sikre at Norge ikke stopper opp, må vi handle langsiktig, men starte umiddelbart. På kort sikt er vi nødt til å prioritere vedlikehold av det eksisterende nettet for å tette de mest kritiske hullene i beredskapen og stanse forfallet på fylkesveiene. Vi må sørge for at de påbegynte hovedårene ferdigstilles uten flere forsinkende omkamper. På lang sikt må vi fornye måten vi bygger og drifter infrastruktur på; vi må gå fra stykkevis og delt planlegging til helhetlige korridorer som ser transport, forsvarsevne og næringsliv i sammenheng.

Vi kan ikke fortsette å reparere oss ut av gårsdagens problemer, men må bygge et land som tåler et klima i endring og morgendagens sikkerhetsutfordringer. Det krever politisk mot, handlekraft og gjennomføringsevne til å prioritere nasjonal og regional trygghet foran lokale særinteresser.

Kommentarfeltet er stengt