Herold

De siste ukene har norske transportbedrifter blitt rammet av den kraftigste og mest brå prisøkningen på drivstoff siden 2022. Krigen i Midtøsten skaper uro i de globale energimarkedene, og oljeprisene har steget som en direkte konsekvens av konflikten. Dette gir umiddelbare utslag i norske drivstoffpriser, særlig på diesel som våre transportører er avhengig av. Bare på en uke økte dieselprisen med 26,2 prosent, og den siste uka har vi ofte sett over 25 kroner literen på pumpa. Til sammenligning ligger prisen hos våre naboer i Sverige 4 kr pr. liter under vår egen listepris. Når dieselprisen skyter i været, følger kostnadene i hele verdikjeden etter. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har vært tydelige på at transportbedrifter driver effektivt, men ingen kan levere varer med tap. Drivstoffkostnadene utgjør opptil 30 prosent av driftskostnadene i en transportbedrift. Både transportørene og mange av sluttkundene lever allerede med små marginer. Økte dieselpriser er det siste en allerede presset næring trengte.

Vegbruksavgiften er i dag 2,28 kroner per liter på diesel. CO₂avgiften på diesel ligger på 4,42 kroner per liter*.*CO₂avgiften er allerede høy, men det ligger føringer om at den skal stige videre i årene framover. Enkelte analyser viser at drivstoffprisene i verste fall kan øke ytterligere med 6–7 kroner literen når nye europeiske kvoteordninger innføres. Dette er en betydelig kostnadskomponent uavhengig av geopolitisk uro, og når avgiftspåslaget virker samtidig med internasjonal prisvekst på olje, forsterkes effekten kraftig.

For norsk økonomi betyr dette et dobbelt press; et geopolitisk kostnadssjokk og et avgiftsdrevet kostnadssjokk*.*Dette vil kunne føre til enkostnadsdrevet inflasjon, der høyere inngangskostnader i verdikjedene – som drivstoff – sprer seg til varer og tjenester gjennom økte transportkostnader. Det som nå skjer får konsekvenser for hele landet, men konsekvensene rammer særlig Innlandet som står uten sterke alternativer til vegtransport. Mange områder i Innlandet har lange avstander, spredt bosetting og varestrømmer som er helt avhengige av vegtransport.

Når dieselprisen øker kraftig, rammer det bygg- og anleggsbransjen, matvarelogistikken, industrien og hele verdikjeden. Det er altså ikke et bransjeproblem, men et nasjonalt kostnadsproblem. Derfor er dette også et spørsmål om samfunnssikkerhet, beredskap og prisstabilitet, ikke bare næringspolitikk.

Norges Lastebileier-Forbund er klare og tydelige: Staten må gripe inn med midlertidige tiltak for å dempe drivstoffsjokket. En reduksjon i vegbruksavgiften eller CO₂avgiften på diesel ville gitt en direkte prisreduksjon ved pumpa. Det ville redusert transportkostnadene og dempet risikoen for at prispresset forplanter seg til forbrukerprisene.

En reduksjon i avgiftene handler ikke om å reversere klimaambisjoner. Det handler om krisehåndtering i en situasjon som er utenfor norske transportørers og norsk næringslivs kontroll*.*

Nå trenger vi politikere som viser handlingskraft og sikrer samfunnets grunnfunksjoner. «Uten lastebilen stopper Norge»