Herold

– Det er respektabelt og nye signaler fra en kunnskapsminister på venstresiden i norsk politikk å foreslå strengere reaksjoner i forhold til vold og varig utagerende adferd blant skoleelever helt ned i barneskolen, skriver Ole-Gunnar Øhren.

Kunnskapsminister Kari Næssa Nordtun sender i disse dager på høring forslag til nye lovbestemmelser for strengere sanksjoner mot vold, trusler eller sabotering av undervisning. Sitat VG Nett, 17.03:

• Kunnskapsministeren foreslår å bortvise elever som utøver vold eller trusler mot medelever i inntil fire uker.

• Hensikten er å skape trygghet i klassen og gi elevene alternativ opplæring.

• Forslaget gjelder også elever som forstyrrer undervisningen alvorlig.

• Bortvisningsperioden kan utvides til åtte uker.

• Dette grep skal brukes i ekstreme tilfeller og prioriterer elevenes rett til opplæring. Sitat slutt.

Kunnskapsministeren sier til VG at elevene skal få oppfølging i perioden de er ute av klassen, gjennom undervisningsopplegg et annet sted på skolen, eller utenfor skolens lokaler.

Det er respektabelt og nye signaler fra en kunnskapsminister på venstresiden i norsk politikk å foreslå strengere reaksjoner i forhold til vold og varig utagerende adferd blant skoleelever helt ned i barneskolen.

Fra kommentarfeltet

Referering fra kommentarfelt til VG’s artikkel på nett.

Flere fokuserer på forebyggende arbeid og å forstå bakgrunner for negativ adferd. Mange er reservert til strengere lover, for eksempel:

• adferden er rop om hjelp, støtte og oppmerksomhet

• Symptomer på vold i heimen

• Fører til stigmatisering og utenforskap

• Mangel på kunnskap/forståelse- voksne gjør ikke jobben sin- overgrep mot barn

Andre legger vekt på oppdragelse og hjemmemiljøet:

• Foreldre må lære «unga» folkeskikk

• Foreldre må ta ansvar, ikke sette sine behov først

• Være rollemodeller

Så en typisk usaklighet:

• Nå kan lærere dømme fire uker varetekt

Det foreslås også løsninger:

• Flere psykologer

• Flere voksne inn i skolen

• Flere ansatte med ulik utdannelse

Egne vurderinger

Spørsmål 1: Skal enda flere elever få en diagnose? Ei mor skriver at medelever gruer seg til å gå på skolen. Enkelte elever herjer fritt, noen har diagnose. Det kan ikke være slik at en diagnose gir rett til å terrorisere andre slik at disse kanskje vegrer seg for å gå på skolen. Hva slags skole er det? Psykologbehandling i fire uker? Det er viktig at gode pedagoger som skal ha disse elevene midlertidig hører hjemme i skolemiljøet for å skape trygghet og tilhørighet.

Spørsmål 2: Skal flere voksne med ulik bakgrunn og utdanning inn i klasserommet? Løser generelt sett ikke problemene. Jeg snakket nylig med en pensjonist. I hennes kommune var det slik at pensjonister hjalp til i praktisk/estetiske fag i barneskolen, uten betaling. Hun hadde fått styrket respekt for lærerne, for maken til mangel på folkeskikk fra elever, uttalte hun. Det er ingen grunn til å tro at en rørlegger, en ufaglært, en bankmann eller noen fra andre yrkesgrupper vil mestre vold og ødeleggelse i norsk- eller mattetimene bedre enn en erfaren pedagog.

Hva så?

1: Elever som er voldelige, mobber andre grovt og forsettlig eller saboterer undervisning trives ikke. Følelsen av å lykkes er behov vi alle har. Varige nederlag og dårlige skoleprestasjoner kan føre til at en lykkes som best på negativ adferd og å ødelegge. Det er skolens innhold og organisering som må tilpasses eleven. Mer praktiske fag er riktig i noen tilfelle, men det hjelper lite hvis dette løses med noen færre timer teori til fordel for mer sløyd. Det er behov for å tilpasse ved bruk av mer differensiert undervisning. Da tenker jeg på lærestoff, tempo, vanskelighetsgrad, undervisningsmetoder. Fellesskoletanken er selvsagt god, men den må ikke være så fastlåst at den sosiale utjevningsfaktoren og den politiske likhetsideologien overskygger alt. Tilpasset undervisningsopplegg anerkjenner at vi er ulike men likeverdige.

2: Undervisningen må være interessant, inkluderende og relevant for å fremme best mulig trivsel. Det er viktig med varierte undervisningsmetoder: tema, prosjekter, film, ekskursjon, samtaleundervisning, dramatiseringer osv.

3: Når straff er nødvendig, og det er det i mange tilfelle, er det vesentlig at det ikke er eleven som individ, person, mennesket som rammes: Det er adferden, handlingene, og oppførselens konsekvenser for eleven selv, medelever, ansatte i skolen og samfunnet generelt som skal sanksjoneres. Slik sett kan en fire ukers alternativ pedagogisk behandling være av det gode hvis forutsetningene og kompetansen er tilfredsstillende hos de som skal møte eleven. Alt må skje i forståelse og samarbeid med foresatte, men skolen må føre an.

I svært alvorlige tilfelle der medelever utsettes for grov vold, eller elever som til og med utfører drap eller terrorhandlinger, må behandlingen selvsagt overlates i et samarbeid med andre myndigheter i samfunnet. Ingen er tjent med en skadelig naivitet, ikke eleven, ikke læreren, ikke politiet, ikke samfunnet.