Herold

Tommy Olsen fra Tromsø er kanskje en av vår tids viktigste dokumentarister. Med nær 90.000 følgere fra en rekke land sitter han i sitt hjem i Tromsø og leverer daglige oppdateringer om menneskerettighetsbrudd i Egeerhavet og de greske øyene.

Barnehagelæreren som sa opp jobben sin for å hjelpe mennesker er et tidsvitne for ettertiden. Han stemme er uvurderlig i en tid da mediene ofte ikke har tid til, eller velger bort, å vise oss det hele og fulle bildet av hva som foregår langs en fluktrute.

Hver dag dokumentererTommy grove humanitære overgrep. Facebook-siden Aegean Boat Report, er drevet utelukkende av ham og så nær som all tid sitter han fysisk i Tromsø og skriver ned det som skjer på ruten som kalles Egeerhavet, altså fra Tyrkia til Hellas.

Denne ruten er svært aktiv og mange av de som sitter i de skjøre gummibåtene er barnefamilier. Mange kommer fra Afghanistan.

• Les i Nordlys: Tommy kan sendes til Hellas - risikerer 15 års fengsel

Tommy Olsen varen av de mange hundre nordmenn som høsten 2015 ble engasjert i flyktningkrisen og som slapp alt han hadde i hendene og reiste til de greske øyene. Etter det har han i flere runder reist tilbake som solidaritetsarbeider og samtidig bevitnet overgrep mot mennesker på flukt. Hjemme i Norge ønsket han å fortsette å dokumentere det greske myndigheter forsøkte å skjule. Han opprettet Facebook siden Aegean Boat Report og har siden det, ofte helt uten midler, natt og dag skrevet ned alle den informasjonen han har klart å finne.

Gjennom denne siden har vi i årevis sett resultatet av EUs ikke-fungerende avtale med Tyrkia. Stadig grovere humanitære overgrep blir dokumentert med både film og bilder. Mennesker som ankommer de greske øyene i gummibåter fra Tyrkia, blir pågrepet av gresk politi selv etter at de har ankommet europeisk jord.

Ikke sjelden blir de mishandlet, avkledd, fratatt alle eiendeler, plassert i oppblåsbare båter og skjøvet ut igjen på åpent hav. Noen ganger med dødelig utfall. Dette omtales som Pushbacks og kan som enklest forklares som ulovlige tilbakeskyvinger over grenser.

Når et menneske står på grensen til et land for å søke asyl er det ifølge flyktningkonvensjonen ikke lov å skyve det mennesket tilbake til et sted der hen står i fare for å bli utsatt for overgrep.

Denne regelen, som er nedfelt i internasjonal lov, heter på engelsk «The Principle of Non Refoulement», på norsk «ikke returprinsippet», og ble utformet allerede i 1933, omtrent ti år etter at Fridtjof Nansen ble den første Høykommissæren for flyktninger. Likevel vil vi se at slike pushbacks foregår hver eneste dag.

Første gang jegselv var vitne til en push-back på nært hold var en vinterdag i 2015. I høye bølger hadde en gummibåt med over åtti mennesker om bord fått motorstopp noen få meter inn i gresk farvann. Fra hver sin side dukket både tyrkisk og gresk kystvakt opp, og i full fart nærmet de seg begge gummibåten. Gjennom kikkerten var vi på stranden fortvilede vitner til at tyrkisk kystvakt stakk hull i gummibåten med en harpunlignende gjenstand mens de slo flyktningene med jernstenger. Samtidig forsøkte gresk kystvakt å plukke opp menneskene som falt i vannet. I de voldsomme bølgene så det ut som en absurd oppvisning i dans og makt. Atten mennesker druknet i denne hendelsen, og familiene i båten ble splittet. Noen endte til slutt om bord i skipet til gresk kystvakt, noen endte hos tyrkisk kystvakt og ble fraktet tilbake til Tyrkia.

På havna sto vi og tok imot mennesker som var fra seg av fortvilelse, og som ikke visste om barna deres var i live eller om de var tvunget alene tilbake til Tyrkia.

Frem til EU-Tyrkia-avtalen var dette ikke noe sjeldent syn, tyrkisk kystvakt var hissige, gresk kystvakt spilte dem som reddet, men våren 2016 endret dette seg. Samtidig som EU inngikk en avtale med Tyrkia, ble gresk kystvakt stadig mer aggressive.

Gradvis ble det slik at det var gresk kystvakt som skjøv mennesker tilbake til tyrkisk farvann. På Aegean Boat Report er det nå grundig dokumentert at greske tjenestemenn både skyver båter ut igjen på havet før de rekker å gå i land, og at de pågriper mennesker som har gått i land på greske øyer og tvinger dem om bord i gummiflåter igjen.

Mellom mars 2020 og juni 2021 dokumenterte Aegean Boat Report 491 hendelser med til sammen 14 720 mennesker som var blitt fratatt sin rett til å søke asyl av en bevæpnet kystvakt som oppfører seg som milits i sitt forsvar av Hellas for å unngå at kvinner, menn og barn kommer i land. Gjennom lydfiler og filmopptak både ser og hører vi mennesker trygle for livet mens gresk kystvakt i EUs navn skyver dem ut igjen på havet.

Den 10. juni 2021 ble en slik filmet hendelse lagt ut på nettsiden til Aegean Boat Report.

Det er ikke rart greske myndigheter ønsker å stilne stemmen til Tommy Olsen, familiefaren fra Tromsø. Men det er ikke som menneskesmugler de vil stilne ham, greske myndigheter vet utmerket godt at Tommy Olsen ikke sitter i Tromsø og smugler mennesker over Egeerhavet.

Han sitter i Tromsø og viser ettertiden hvilke grove humanitære overgrep vår samtid begår mot mennesker på flukt uten at noen, heller ikke norske myndigheter reagerer nevneverdig.

Greske myndigheterer kjent for å arrestere solidaritetsarbeidere og beskylde dem for smugling for å hindre dem i å spre budskapet om hvordan gresk kystvakt opererer. Dette er ikke første gang en nordmann blir arrestert i Hellas. De siste årene har greske myndigheter flere ganger saksøkt mennesker som bare er der for å hjelpe og dokumentere.

Dersom norske myndigheter nå utleverer Tommy Olsen til Hellas har de sviktet hvert eneste menneske som skriver om menneskerettighetsbrudd.

Da er vi alle i fare, også meg selv.

Greske myndigheterkommer til å gjører alt de kan for å stilne Olsens stemme.

Vi kan ikke la dem fortsette å bryte ikke returprinsippet, fabrikere påstander om smugling – og så la våre egne borgere bli utlevert til et gresk politi som selvsagt ikke ønsker at deres brudd på menneskerettigheter skal komme for en dag.

Våre politikere snakker varmt om å ivareta vårt demokrati.

I et ekte demokratiburde rettferdighet ikke bare være et løfte fra myndighetene, men også en plikt for borgerne. Vi skal melde om menneskerettighetsbrudd, uten fare for å bli arrestert. Rettferdighet, sann respekt for menneskerettigheter, handler om at vi alle tar ansvar og handler deretter.

Når en pilot frakter et fly fullastet med mennesker som deporteres, er hun ansvarlig for hva som skjer med menneskene om bord etter at de er satt på bakken i det landet de har flyktet fra.

Når Europas kystvakter og grensepatruljene til Frontex skyver mennesker på flukt tilbake ut i åpent farvann med det resultatet at de enten drukner eller ender opp igjen i det landet de satte ut fra, er det deres ansvar hva som skjer med dem.

Etter drapet på George Floyd var det bussjåfører som nektet å bruke bussen sin til å fjerne Black Lives Matter-protestanter for politiet. Det var deres stille protest mot urett.

På samme måte plikter vi å handle når vi vet at urett blir begått, vi plikter faktisk alle å være Tommy Olsen, hvis ikke er vi deltakende.

Det må være menneskers løfte til hverandre i alle land at vi ikke stilltiende og passivt skal betrakte andres lidelser.

Hvis norsk politi nå utleverer Tommy Olsen til greske myndigheter står de fullt og helt ansvarlig for hva som vil skje med ham i et land som allerede i ti år har dekket over sine menneskerettighetsbrudd og som gjør alt de kan for å tøyle de stemmene som våger å melde fra om det som skjer langs våre yter grenser.