Herold

Det finnes et paradoks i norsk politikk: De som roper høyest om det grønne skiftet, er ofte de samme som protesterer mest mot mineralutvinning. Men uten mineraler finnes det ikke noe grønt skifte. Ingen batterier. Ingen vindturbiner. Ingen solceller. Ingen elbiler. Ingen datateknologi. Ingen forsvarsevne.

Mye har endret seg det siste året og det er behov for en realitetsorientering. Det sikkerhetspolitiske alvoret siger sakte inn over oss og i høyre mener vi at vi må legge til rette for et økt norsk eierskap i hele næringen, også for utvinning av grus og pukk. Å være selvforsynt på viktige mineraler styrker oss som nasjon og gjør oss mindre sårbare når land som Kina stopper leveringer eller stormakten USA svinger med tollsatser og gjør den globale situasjonen totalt uforutsigbar og usikker.

Og Troms sitter på ressursene Norge og verden trenger for å bli bærekraftig og grønnere.

NGU har dokumentert betydelige mineralforekomster i Troms som grafitt på Senja (Skaland) som er blant Europas reneste og helt avgjørende for batteriproduksjon. Det er dokumentert kobber i Kåfjord og Målselv som er kritisk for elektrifisering og kraftnett. Gull i Kvænangen og Balsfjord som man trenger i elektronikk og medisinsk teknologi. I Nord-Troms er det funn av kvarts og feltspat som er sentralt i solceller, glass og industriprodukter. I tillegg er det kalkstein og industrimineraler flere steder i fylket som er grunnleggende for bygg-, miljøteknologi og prosessindustri.

Dette er ikke bare geologi. Dette er fremtidens arbeidsplasser, fremtidens industri og fremtidens sikkerhetspolitikk.

Sirkulærøkonomi er viktig – men ikke nok

Ja, vi skal gjenbruke mer. Ja, vi skal resirkulere mer. Men selv med maksimal sirkulærøkonomi vil verden trenge mye mer av flere kritiske mineraler enn det som finnes i dagens kretsløp. EU anslår at behovet for grafitt, kobber og sjeldne mineraler vil mangedobles de neste tiårene.

Det betyr at land som Norge – og regioner som Troms – må ta sin del av ansvaret. Å lene seg på import fra Kina, Russland og Afrika er ikke bærekraftig, ikke sikkert og ikke ansvarlig. Ved å samarbeide med mineralnæringen kan vi finne nye måter å utvinne mineraler, utnytte deponiavfall og bli en industri som er bærekraftig og forutsigbar for investorer.

Troms trenger flere bein å stå på

Vi kan ikke bygge fremtiden vår på offentlig sektor og sesongbasert turisme alene. Troms trenger nye næringer, nye arbeidsplasser og nye verdikjeder.

Mineraler – utvunnet ansvarlig og med respekt for natur og reindrift – kan bli et av våre viktigste nye næringsbein.

Skaland Grafitt på Senja viser hva som er mulig når vi satser. Bedriften er tilbake på norske hender, og kan bli en nøkkel i europeisk batteriproduksjon. Men uten kraft, infrastruktur og politisk forutsigbarhet risikerer vi å miste mulighetene. Troms fylkeskommune og kommunene må tilrettelegge for næringen og invitere til et sterkt samarbeid og søkelys på fremtidig bærekraftig mineralnæring.

Et tydelig krav til staten på leveranse av verktøy som er lovet i mineralstrategien som kom i 2023, må komme frem og ønsket aktivitet må kartlegges.

Regjeringen må levere mer enn strategier

Regjeringen la frem en mineralstrategi i 2023. Den var full av gode intensjoner, men Troms har sett lite av det som faktisk betyr noe. I strategien står det at det skal satses på ny kraft til industriprosjekter, styrking av kommunene som står i frontlinjen, forutsigbare prosesser og reell satsing på nordnorsk verdikjede. Vi venter i spenning da vi ikke kan se resultatene på regjeringens satsing.

Mineralstrategien fra 2023 inneholdt virkemidler som skulle føre til raskere realisering av prosjektet. Dette var skrevet:

• Staten tar ansvar for å fullføre geofysisk kartlegging av Norge. Er det gjort?
• Et hurtigspor for viktige prosjekter og prosjekter med bra miljøprofil. Hvor mange prosjekter er pr.nå i et slikt hurtigspor?
• En sentral nasjonal enhet som et prosjekt kan forholde seg til i alle spørsmål. Er dette på plass?
• Et mineralkompass – en digital veileder som kan vise interesserte investorer, hvor er det ligger nasjonalparker, infrastruktur, arealplaner, hvor det er beitemarker etc. Er dette utviklet?

Det holder ikke å peke nordover og si at mineralene finnes her. Regjeringen må gi oss verktøyene for å utvikle dem.

En ny minerallov ble lagt frem i 2025 men det er fremdeles virkemidlene i mineralstrategien som mangler realisering og som dermed sakker utviklingen.

Troms trenger en egen mineralstrategi – nå

En offensiv strategi for Troms må:

• Peke ut hvor mineralutvinning kan vurderes – og hvor det er uaktuelt.
• Sikre at verdiskapingen skjer her, ikke bare eksporteres ut.
• Bygge på reell samisk medbestemmelse.
• Koble mineralpolitikken til sirkulærøkonomi og teknologiutvikling.
• Styrke samarbeidet med UiT, næringslivet og kommunene.
• Logistikk/transport i tilknytning til nye etableringer
• Satse på utdanning for en fremtidig sterk mineralnæring

Troms skal ikke bare være en råvarekoloni. Vi skal også være en industriell motor i det grønne skiftet.

Vi kan ikke både kreve det grønne skiftet og samtidig si nei til alt som gjør det mulig. Det er et politisk selvbedrag – og det er Troms som betaler prisen når muligheter glipper.

Høyre står for en ærlig og ansvarlig linje: Skal vi lykkes med elektrifisering, batterier, teknologi, forsvar og sirkulærøkonomi, må vi faktisk produsere de mineralene verden trenger. Ikke importere dem fra land med svakere miljøkrav, dårligere arbeidsvilkår og høyere klimafotavtrykk.

Troms kan ta en lederrolle. Vi har ressursene, vi har kompetansen, og vi har lokalsamfunn som ønsker nye arbeidsplasser og flere bein å stå på. Det vi mangler, er en regjering som følger opp sin egen mineralstrategi – og som gir regioner som Troms kraften, infrastrukturen og forutsigbarheten som trengs for å bygge ny industri.

Høyre vil at Troms skal være en del av løsningen, ikke en tilskuer.Vi vil ha ansvarlig mineralutvinning, reell medbestemmelse, lokal verdiskaping og en politikk som faktisk gjør det grønne skiftet mulig – ikke bare snakker om det.

Troms fortjener en regjering som leverer.Inntil det skjer, må vi selv ta ledelsen og sørge for en god strategi som følges opp.

Det ble laget en mineralstrategi for Nordland, Troms og Finnmark i 2019. Det er på tide å revidere denne strategien og vurdere om Troms trenger en egen strategi for en av fremtidens viktigste næringer.