Herold

Det blåser ofte litt ekstra rundt Rosenborg. Når resultatene uteblir, rettes blikket raskt mot treneren. Etter en tung periode diskuteres igjen framtiden til Alfred Johansson.

Men spørsmålet Rosenborg bør stille seg nå er ikke om treneren skal byttes ut – det er om klubben faktisk er villig til å bygge noe over tid.

Norsk fotball har gitt oss tydelige svar de siste årene. Bodø/Glimt og Viking har lykkes fordi de har stått i prosjektet sitt – også når det har buttet imot. De har hatt kontinuitet i ledelse, spillestil og utvikling. Resultatet har vært stabile prestasjoner og tydelig identitet.

Rosenborg har påsin side vært gjennom flere trenerbytter på kort tid. Hver gang starter man nesten på nytt. Det gjør det vanskelig å bygge noe som varer.

En viktig del av forklaringen på dagens utfordringer ligger i spillerlogistikken. Salgene sommeren 2025 av Sverre Nypan og Marius Broholm påvirket laget mer enn mange kanskje forutså.

Dette var ikke bare gode spillere – de var nøkkelbrikker i strukturen. Typiske rollespillere som tok de riktige løpene, skapte rom og ga balanse i laget. Slike spillere er ofte de vanskeligste å erstatte. Ferdigheter kan kjøpes, men samhandling, rolleforståelse og relasjoner må bygges over tid.

Når to slikespillere forsvinner samtidig, påvirker det hele laget. Nye spillere trenger tid til å forstå systemet og hverandre. Det er en naturlig del av en byggeprosess.

Alfred Johansson kominn med en tydelig plan: Struktur, kollektiv organisering og en klar spillestil. Dette er ikke noe som sitter over natta. Likevel har vi sett glimt av utvikling – spesielt høsten 2024 og i deler av 2025.

Starten på 2026har vært svak, men må sees i sammenheng med skader og endringer i laget. Når nøkkelspillere er ute og nye relasjoner skal på plass, vil prestasjonene svinge. Det betyr ikke at prosjektet er feil – det betyr at det ikke er ferdig.

Å bytte trenernå vil i praksis bety å starte på nytt igjen.

Fotballspillere og trenere er mennesker. De påvirkes av det som skjer rundt dem – enten det er på tribunen, i kommentarfelt eller i mediene.

Vedvarende negativitet kan skape usikkerhet, høye skuldre og frykt for å gjøre feil. Da forsvinner flyten og selvtilliten – og prestasjonene blir deretter.

Dette er ikke unikt for fotball. Tenk på en vanlig arbeidsplass: Hvis ansatte konstant møter kritikk, mistillit og negativt fokus, vil det påvirke både trivsel, prestasjon og resultater. Folk blir mer forsiktige, mindre kreative og mindre trygge.

Omvendt vet vi hvor mye positivitet kan bety. Et miljø preget av støtte, tillit og tro gir energi, mot og vilje til å prestere. Det gjelder i arbeidslivet – og det gjelder i fotball.

Rosenborg har Norges beste og mest lidenskapelige supportere. Det er en enorm styrke for klubben. Samtidig ser vi også en økende utålmodighet – særlig på sosiale medier.

Kritikk er en naturlig del av fotballen, men den bølgen av negativitet som ofte sprer seg på sosiale plattformer hjelper verken spillere, trenere eller klubben. Tvert imot kan det bidra til mer uro rundt laget. I stedet burde vi spørre oss selv:

Hva slags miljø er det vi ønsker rundt Rosenborg?

Fotballspillere er mennesker. De merker stemningen rundt klubben. Og det er utrolig hvor langt man kan komme med positive holdninger, støtte og tro – spesielt i en periode hvor laget jobber med å bygge noe nytt.

Rosenborg står vedet veiskille. Klubben kan fortsette med kortsiktige løsninger og stadige endringer. Eller den kan gjøre det som har vist seg å fungere: bygge over tid, stå i prosjektet og gi treneren tillit.

Men dette handler ikke bare om klubben. Det handler også om oss.

Hvis Rosenborg skal tilbake til toppen av norsk fotball, må alle bidra – ledelsen, spillerne og supporterne.

Noen ganger erdet ikke de raske løsningene som gir suksess. Det er tålmodigheten, troen og støtten i motgang som legger grunnlaget for det som kommer senere..

Bli med i debatten!