Herold

Skoleklokka har ringtinn til ny time for namsospolitikerne. På pulten venter særdeles krevende oppgaver som må løses innen 25. juni. Mens et flertall av dem tidligere har sørget for å utsette innleveringa, er det nå ikke lenger rom for beslutningsvegring.

Mandag ble høringsrapporten om ny skolestruktur i kommunen offentliggjort. Det er lagt ned et grundig arbeid fra administrasjonens side. De som blir hardest berørt, vil nok mene arbeidet er for grundig, men dette var nøyaktig det politikerne ba om: Et dyptgående saksdokument for å kunne fatte de tunge beslutningene som vil prege hverdagen til elever, lærere og foreldre i lang tid framover.

Foreslår å legge ned to skoler

Dersom anbefalingene blirfulgt, ser vi et kjent bilde: De som bor i sentrum blir minst skadelidende ved at skoler og skolegrenser flyttes. Det er de som bor lengst unna sentrum som må blø, og her er det elevene selv som må ta den største støyten i form av reiseveg og tap av nærmiljø.

Kommunedirektøren foreslår konkretat Sørenget skole og Namsos barneskole legges ned. Samtidig foreslås det at 8.–10. klassetrinn på Jøa, Otterøya og Bangsund flyttes til en ny, felles ungdomsskole i Namsos sentrum, mens 5.–10. trinn på Statland flyttes til Namdalseid. For de fleste kom ikke denne anbefalinga som noen overraskelse, men vegen derfra til å fatte vedtak er kronglete. Det er mange hensyn lokalpolitikerne nå må veie opp mot hverandre.

Rektorene om å flytte til felles ungdomsskole: – Vi mister den fleksibiliteten vi har i dag

Namsos kommune erpresset fra alle kanter. Helsevesenet må styrkes i takt med at befolkninga eldes, og det er en formidabel oppgave å oppfylle lovpålagte tjenester samtidig som tilgangen på helsearbeidere minker. En utfordring vi deler med resten av landet. Et nytt helsehus er på trappene: Et kostbart, men nødvendig løft som skal gi gevinster for både beboere og ansatte.

Framskrivinga av folketalleter heller ikke lystig lesing. Et dystert bilde på situasjonen er at det i perioden 2026–2029 forventes å bli 161 færre barn i skolealder i namsosskolen. Det er en trist realitet ingen kan se bort fra.

Namsos kommune styrtemot et underskudd i 2025. Oppsida var at resultatet ble bedre enn fryktet, men vi kommer ikke unna det faktum at 224 av landets 342 kommuner leverte positive resultater i fjor. Det betyr i realiteten at de fleste andre kommuner har kommet lenger i de smertefulle prosessene med kutt og omstilling.

Fryktet storsmell – gikk «bare» 10,7 millioner i minus

Alle forstår at kommunen må ha en sunn økonomi, men det må gå en grense. Hvor mye skal man kutte i innhold og tilbud for å være «best i klassen» på økonomistyring? Spørsmålet politikerne må stille seg før 25. juni, er hva som skjer med bolysten og framtida til bygdene våre når selve hjertet i lokalsamfunnet forsvinner eller elever flyttes.

21. april er et annet viktig skjæringspunkt. Da kommer rapporten fra KS-konsulentene om hvordan kommunen kan redusere driftskostnadene med 100 millioner kroner innen 2029. Å tro at dette ikke angår oss som innbyggere eller ansatte, er som å gå inn i framtida med lukkede øyne. Det vil påvirke hverdagen vår. Derfor er det forståelig at Randi Dille (Sp) ønsker å se innholdet i denne rapporten før hun lander på en endelig skolestruktur.

Dette sier politikerne: – Det var ikke så veldig overraskende

Samtidig vil noksamtlige politiske partier nå samle troppene for å meisle ut sine løsninger. I tillegg til selve strukturen, må de legge vekt på hvordan de best mulig kan legge til rette for læring og trivsel. Elevene er vår viktigste ressurs. Skal vi styrke fellesskapet, må de som kommer etter oss se verdien av det gjennom en god oppvekst i et trygt skolemiljø.

Namsos Ap harpå sine Facebook-sider minnet følgerne om at de allerede før valget pekte på behovet for å se på skolestrukturen. De mente blant annet at en nedleggelse av Namsos barneskole ville være et nødvendig grep for å frigjøre midler til helsesektoren. De borgerlige flertallspartiene har et forklaringsproblem overfor sine velgere dersom resultatet blir at elevene ved Namsos barneskole ender opp på Høknes og Vestbyen. Det var ikke det de lovte i valgkampen.

I bysentrum erikke avstandene de største. Den virkelige utfordringa ligger hos elevene som sokner til Sørenget, og ikke minst på Statland skole. Her snakker vi om avstander som faktisk vil prege barnas oppvekst og familienes hverdag. Spørsmålet blir om namsospolitikerne vil ta seg råd til å ta slike menneskelige hensyn.

Sparer fem mill. i året på å fordele Namsos-elevene